Han har fra sin nye plass på Fritzøe Brygge direkte utsikt til «skoven», til «pikebarna» på brua over «Ælva» og til tårnet på ØP-bygg nummer to.

– Her ser det veldig bra ut, trivelig utsikt og så får vi jo sjøen nesten utenfor vinduene våre. Jo, her kommer vi til å få det fint, mener unge Nyhus.

– Du har slitt med pappesker over en lengre periode, hvordan får du med deg alt sammen!?

– Prosessen har vært en smule tung, ja! Du vet at når jeg har samlet lokalstoff og bilder siden jeg begynte i Østllands-Posten i 1969, så er det blitt litt av et berg. Jeg har holdt på med forberedelsene til flyttingen i lang tid, men det er først i det siste jeg har fått tatt meg i nakken og skjønt at tiden nærmet seg. Nå er det kjørt ned fire store arkivskap til Fritzøe Brygge – mer enn 5.000 gamle bilder, stoff og karter. Den siste tiden på Borgejordet har jeg bodd i et lite kott, omgitt av hyller og arkivskaper. Jeg har hatt alt dette på under en armlengdes avstand, så det blir egentlig litt fint å få ryddet rundt arbeidsplassen. Der får jeg armslag, og litt mosjon når jeg skal gå tvers over gulvet til arkivet vårt.

– Du har skrevet en betydelig mengde lokalstoff gjennom disse årene¿

– Alt materialet jeg har samlet har nok ført til en rekke serier blant annet. «Fra en svunden tid» representerte rundt 1.600 halvsider i avisa med tekst og bilder, og jeg kan også nevne «Du store Larvik» som ble født omtrent da kommunesammenslåingen var et faktum. Denne serien var et forsøk fra min side på å samle Larvik.

– Du hadde jo også en tid i Kongegata?

– Ja, det husær vel du også! Jo, jeg var med på det forrige flyttelasset fra Kongegata til Borgejordet for temmelig nøyaktig 15 år siden. Da flyttet vi inn i et bygg som var skreddersydd for Østlands-Posten – et bygg man trodde kanskje var bygd i minste laget! Etter hvert har plassbehovet blitt mindre, og det er sikkert greit nok, mener Nyhus.

– Jeg husær godt at det var litt trist å flytte fra byens sentrum til Borgejordet for femten år siden. Nå føler jeg at vi igjen kommer nærmere sentrum, og jeg håper Fritzøe Brygge kan utvikle seg til et Larvik storsenter sammen med Torget via noen smarte grep som man bør ta. Som du vet så brenner jeg for Larvik og alt som har med byen og distriktet å gjøre, og nå ser jeg at det blomstrer her. Kulturhuset må vi få så fort som bare det.

– Selve flytteprosessen, er det noe du angrer på at du har kastet!?

– Ikke sånn umiddelbart, men jeg må nok innrømme at jeg har kastet noe smerte. Jeg har etter hvert innsett at jeg ikke kunne få med meg alt til vår nye arbeidsplass. Derfor har jeg «finkastet» og finsortert. Har bladd igjennom papirhauger og bilder, og jeg tror helt sikkert at det er ting jeg vil angre på at gikk i søppelcontaineren. Dilemmaet har vært, og er alltid: Får jeg bruk for det eller det igjen, tro?

– Langestrand har en egen betydning for deg?

– Å ja, kultur i høy grad. Og jeg er veldig glad for at vi nå får Larvik Museum på bare noen meters avstand. Der har de masse viten og stoff samlet, ting jeg kan nyttiggjøre meg, sier Nyhus.

I det siste har han kastet seg ut i fotograferingens kunst for fullt igjen. Det var noe av det han likte aller best, både på sin første arbeidsplass i Larvik Morgenavis, senere i Lillehammer Tilskuer og så igjen i Østlands-Posten. I dag finner vi ofte hans små historier spunnet rundt et bilde på siste side. Og så er det den siste serien som opptar ham – «Made in Larvik». Det er en artig presentasjon av en rekke ting som er produsert i Larvik og som de færreste i dag har kjennskap til.

– Jeg har forresten søkt om båtplass i «Ælva», sier han idet vi tar baktrappen ut fra Fritzøe Brygge. – Tror det hadde vært midt i blinken, ler han.