Teateranmeldelse

Karius og Baktus

Piraten i Stavern

Med: Simon Andersen, Stig- Werner Moe og Marius Haukedal

Regi: Talina Hansen

Musikk: Chr. Hartmann

Generasjon etter generasjon gleder seg over historien om tanntrollene Karius og Baktus. Når Simon Andersen og Stig-Werner Moe valgte Thorbjørn Egners klassiker for å fylle ut sine dager i Stavern denne sommeren, ja da valgte de rett.

De to komikerne herjer litt med den kjente trygge versjonen. De har lagt inn akkurat passe med modernitet, aktualitet og gags, til at dette også blir veldig morsomt for de langt over tannfellingsalder.

Mange har nok Ivo Caprinos filversjon som sin referanse til nettopp dette stykket. De blir ikke helt skuffet. Litt Caprino-mimikk er det selvfølgelig med.

Men med fyldigere musikk, litt øvelse med både det unge og det voksne publikum som sitter i halsen til Jens, så trekkes de mer inn i historien. Akkurat slik barneteater skal være.

Det pedagogiske aspektet i Karius og Baktus er ikke til å komme unna, skulle man tro. Andersen og Moe gjør derimot sitt til å forstyrre dette. Her får alle barna rope at man ikke skal gjøre som moren sin sier. Og til slutt fikk alle sukkertøy.

Ungene kommer godt overens med rødtoppen Baktus (Simon Andersen) og den til tider skumlere Karius (Stig Werner-Moe). Moes utrolig morsomme mimikk og fysiske spill, gjør det derimot lettere for det unge publikum. Han er morsom selv om han er litt vel skummel til tider.

Ungene vil elske denne forestillingen uansett. For de voksne som likevel må følge med sine poder, er det bare en ting å si: Gled dere.

Dette er like morsomt uansett alder. Her dukker det opp imitasjoner av kongen på balkongen, av den evige Wenche Foss og små gags beregnet på nettopp de som trodde de ofret seg for den lille.

For som vi overhørte flere voksne si på vei ut.

- Egentlig var dette like morsomt som revyen.