Lille Tordenskiold pub i Stavern vet hva folk liker.

Frøydis Skinnarland, også kjent som Frøya, er Telemarksjenta som gjorde countrydrømmen til virkelighet etter at hun fylte 30. Lørdag gjestet artisten Stavern, med sin blanding av egenkomponert countrypop og dansbare coverlåter. Det trakk folk.

– Hu er jenta fra landet vet du. Og det liker vi godt, sier Solveig Wulfken og sikter til Frøyas andre album «Jenta fra landet».

– Jeg liker all slags musikk, men det er topp med musikk man kan danse til. Og der er Frøya god, sier Wulfkens venninne Anne Grethe Haagensli.

De to kvinnene fra Stavern er ikke fremmede for at kvelden ender på dansegulvet, men da må mennene ta initiativ.

– Vi danser om noen spør, sier damene.

Det sier kanskje litt om hvor godt Frøyas musikk treffer rockefoten, at allerede under kveldens første låt har Solveig og Anne Grethe beveget seg ut på dansegulvet. Og ingen menn er å se, foreløpig.

Det er ikke vanskelig å ta inn over seg at Frøya har solgt til gull med sin lettbeinte folkelige country. Jenta er pen å se på, har glimt i øyet og leverer det folk vil ha. Sjarmerende melodier med tekster som treffer folkesjela. Sangen «Sorgfulle barn» er moderne skillingsvise som spiller på alle hjertestrengene.

«To triste øyne ser helt uten gnist. Skjuler en hverdag så grufull og trist. Med den samme kjolen hun hadde i går. Gjemmer hun bort sine slag og sår.»

Nå varer melankolien bare et øyeblikk før Frøya igjen tar fram rockefoten. Denne gang med Connie Francis monsterhit fra -58, «Stupid Cupid». Et passende årstall å hente coverlåter fra, om man betrakter kveldens modne publikum.

– Her blir vi hele natta. Musikk blir ikke bedre enn dette, sier Leif Knutsen.

Og i motsetning til mange andre konserter holder Frøya og bandet hennes på så lenge. Fra elleve til to. Valuta for pengene, med andre ord.

– Men jeg blir sittende her. Jeg skal ikke ut på dansegulvet, sier Leif og bekrefter inntrykket fra tidligere at det er damene som er sprekest i Stavern.

– Jeg får han utpå etter hvert. Det garanterer jeg, sier Leifs bordkavaler Unni Lehne, og herr Knutsens smil indikerer at hun nok får viljen sin til slutt.

Med eller uten Leif Knutsen på dansegulvet, etter hvert er det flere på den lille plassen foran scenen, enn ved bordene. Folk danser, prater og ser i det hele tatt ut til å trives særs godt.

Jeg tipper det ikke blir veldig lenge til Frøya fra Telemark tar turen innom den koselige puben i Stavern igjen.