32 barn, og en stor fanklubb av foreldre og besteforeldre, trosset både kuldegrader, vind og snø for å delta på Skifestivalen i Stavern lørdag. Og noen få timer senere, var det de voksnes tur.

Barneskirennet begynte klokka tolv, og en halvtime på forhånd var det knapt et barn som hadde dukket opp. Arrangørene begynte så smått å lure på å avlyse, kanskje smårollingene synes det var for kaldt?

Men rett før klokka tolv, dukket barna opp. De minste knapt tre år små, de eldste kanskje ti år gamle. I rosaog blå bobledresser, godt pakket inn med skjerf, lue, og votter. Og kuldegrader, snø og isende vind til tross, både foreldre og barn var tydeligvis langt fra lei snø og vinter.

– Det her er da bare gøy, ler Rune Jakobsen, og hjelper sine sine to rosakledde døtre, Caroline og Constanse, med å få på ski og staver.

Selve skirennet ble litt kortere enn planlagt, men en runde rundt kvartalet holdt nok for de fleste. De raskeste gikk runden på under minuttet, men en og annen treåring måtte nok ha litt hjelp fra støttende foreldre, idet de rundet den siste svingen og fikk den iskalde snoen rett imot.

Men uansett tid og eventuelt hjelp fra sidelinjen, ingen ble disket, og etter fullført løp var det tid for diplomutdeling, samt boller og saft til både barna og fanklubbene deres.

– Det er helt fantastisk, sier selvutnevnt sportsansvarlig, Bjørn Erik Hansen, som til daglig driver Fangst.

– Vi i SUS ( Samla Uteliv i Stavern ) ønsker å bidra til liv i Stavern også utenom sommersesongen. Derfor arrangerte vi høstfestival i oktober, og skifestival nå. Vi ble riktignok litt skeptiske til om noen ville møte opp da vi så værmeldinga. Men se!

Hansen smiler bredt og slår ut med armene.

– Selv i det været her, i det verste været vi har hatt på 35 år, med ti kuldegrader og snøstorm. Selv da kommer folk når de blir bedt. Jeg er virkelig imponert. Og en ting er helt klart. Dette skal vi gjøre til en tradisjon.

Etter fullført barneskirenn var det de voksnes tur. De var ikke fullt så tøffe som ungene, for her var det noen færre som møtte. , i tilegg til at noen valgte spesialøvelsen, å gå skirenn uten ski.

– Klart jeg må være med, sier en av dem med ski på beina, en strålende blid Anne Kristine Hoffstad. Jeg stiller i dameklassen, ler hun.

For humøret og smilene hadde de til felles med barna tidligere på dagen, og de fleste virket også totalt uanfektet av snøen som fremdeles lavet ned. De hadde til og med betalt 50 kroner hver for å trosse værgudene, kanskje i håp om å vinne hovedpremier, et gavekort til bruk i AfterSki-teltet.

Voksenrennet var to kvartalrunder langt, og den som brukte omtrent like lang tid på begge rundene rundt kvartalet, og kom nærmest mulig egen idealtid, stakk derfor av med gavekortet. Skjønt innsatsviljen var nok større enn treningsgrunnlaget hos endel av de voksne deltagerne, så to runder var sannsynligvis akkurat litt mer enn langt nok.