I går styrte hun skuta elegant ut fra Skottebrygga mot Risør og Trebåtfestivalen.

– Det er meldt kuling i kveld. Vi vil gjerne komme av gårde så tidlig som mulig. Båten og vi store klarer oss fint, det er toåringen jeg tenker på, smiler Linda Nilsen Augland.

Hun og mannen Erling (47), og sønnene Albert (2) og Sander (12) er opptatte med å få klær, mat og sengetøy om bord i den mer enn 100 år gamle losskøyta.

– Vi reiser til Risør alle sammen. Trebåtfestivalen er årets høydepunkt, sier Linda.

Hun er oppvokst i Kjerringvik og har hatt båt siden hun var åtte.

Bjørn Terje Løwer fra stiftelsen Losskøyta «Frithjof II» hopper om bord.

– Jeg lovet deg en gave da du ble skipper. Her er den, sier han.

– Å, dette trenger jeg virkelig. De gamle er utslitt, sier Linda, og tar på seg et par seilerhansker.

Det er seks skippere på «Frithjof». Nå er Linda den første kvinnelige skipper noensinne.

– Båten ble bygd som en losskøyte, og losene var alltid menn. Fra 1950 til 1984 var hun i privat eie. Så vidt vi vet var det ingen kvinnelige skippere da heller.

– Det er spennende og utfordrende å være skipper. Det er aldri to like fortøyninger eller seilaser. Dessuten forventes det mer av damer. Vi har ikke så stor tabbekvote og må gjøre sakene bedre enn menn, hevder hun.

– Stemmer det?

– Jeg har ikke akkurat hørt det, men det har kanskje å gjøre med tradisjoner, svarer ektemannen Erling.

Til vanlig er Linda sykepleier på sykehuset i Larvik, og seiling er en livslang hobby.

– Jeg har vært med i stiftelsen siden 1999. Det har tatt lang tid å bli skipper og det er et stort ansvar. Båten veier 23 tonn og er på nesten 42 fot.

Erling har resepten på skipperkvalifikasjoner:

– Gode nerver og vilje av stål. Dessuten er det viktig å holde hodet kaldt. Når det skjer noe, så skjer det veldig fort.

– Hva er det som kan skje?

– For eksempel kan seilet bli stående og blafre. Da kan det komme gloser som ikke passer i avisa, smiler Linda.

Selv om skøyta har guttenavn, er hun en kvinne.

– «Frithjof» er en fin, gammel dame, og jeg føler vi har en connection.

Selv om Linda er sjef om bord, er hun snar med å påpeke at seiling er samarbeid.

– Dette klarer ingen alene. Vi må minst være fire stykker for å kunne seile henne.

I morgen ettermiddag skal «Frithjof» seile konkurranse.

– Ofte blåser det mye når vi seiler regatta. Vi har egentlig litt lite folk, så det er bare å melde seg.

– Men da må man vel kunne seile?

– Ikke nødvendigvis. Så lenge folk kan ta i mot en beskjed og holde i et tau kan de gjøre nytten.

Festivalen i Risør varer fra fram til søndag.

– Vi skal vise oss fram. Det er viktig å få fram at vi tar vare på kystkulturen. Alt vi gjør er på dugnad, understreker Linda.

– Er det noen som vil stikke innom, så er det hyggelig. Jeg skal rydde opp, ler skipperen.