Gå til sidens hovedinnhold

1 mai utgått på dato?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

For andre år på rad feirer vi 1. mai på en annerledes måte.

En del mennesker mener det er like greit at det ikke er så mye oppmerksomhet rundt denne dagen, for hadde det ikke bare vært like greit å avvikle den?

Vi trenger vel ikke å markere 1. mai, vi som er så heldige? Vi har jo rett på overtidsbetaling, ferie, lønn under sykdom og oppsigelsesvern. Vi har det jo trygt og godt.

Sannheten er at vi trenger 1. mai mer enn noensinne. Litt over ett år med pandemi har forhåpentligvis vekket noen hver fra dvalen.

Friheten vi har tatt for gitt, det å kunne reise hvor vi vil, når vi vil, er ikke der lenger. Det å kunne gå på kafé, skole, trening, ja det å ha en jobb å gå til er ikke lenger en selvfølge.

Slik er det også i arbeidslivet, rettigheter som er møysommelig kjempet fram, blir fjernet steg for steg. Litt etter litt, slik at vi ikke merker det så godt, før det plutselig er for sent, og da er det ikke like lett å ta det tilbake.

Oppmyking av arbeidsmiljøloven er et eksempel, er det virkelig et fremskritt? Det kan høres fint ut sånn det står skrevet: «Større mulighet til å disponere arbeidstiden slik det passer arbeidstaker og den enkelte arbeidsplass.» I virkeligheten blir det til at flere må jobbe lengre skift, og får en tøffere arbeidsdag.

Rettighetene vi har som arbeidstakere i Norge er ikke universelle, og de har ikke kommet av seg selv. For å fortsatt ha et trygt og godt arbeidsliv i Norge, trenger vi en sterk fagbevegelse.

I flere tiår var 8-timersdagen det fremste kravet her til lands. Og under Arbeiderpartiregjeringen i 1947, vedtok Stortinget å gjøre 1. mai til offentlig høytidsdag.

Ikke la rettighetene våre forfedre og mødre har kjempet fram gå tapt. Stå sammen, fortsett kampen, slik at også generasjonene etter oss kan få et trygt og godt arbeidsliv.

Kommentarer til denne saken