Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Hvis vi skreller vekk alle materialistiske behov, så står vi igjen med et grunnleggende behov alle mennesker har – å bli sett. Jeg er sikker på at det utgjør et tomrom i oss mennesker som er mye større enn vi aner. For vi er blitt så flinke til å dekke det til.
Det ligger for noen skjult under perfekte negler, perfekt bil, perfekte venner og perfekte bilder. For andre ligger det skjult under arbeidsmengde, kakebaking, trening og ekstrem positivisme. Vi kompenserer for det vi ikke har, men vi oppnår ikke balanse.
Noen kompenserer et helt liv, andre møter den berømte veggen. Uttrykk som «jeg tør ikke kjenne etter» er et bevis på at vi aksepterer ubalansen. Når er det nok? Når skal vi voksne modellere et bedre liv for de som er unge i dag?
Jeg snakker like mye til meg selv her. Jeg vil så gjerne være en motpol til meg selv noen ganger, men det hadde vært så mye enklere hvis vi var flere som gjorde det samme.
Jeg tør å påstå at den største mangelvaren vi har i Norge i 2023 er det vi mangler på innsiden. Det kan ikke kjøpes for penger, eller fikses på med et filter. Du finner det ikke i den overfladiske samtalen på jobb, eller ved å alltid være den som sier ja til ting.
«Det du ikke gjør noe med, det gjør noe med deg» er et uttrykk som jeg fikk høre da jeg var yngre. Det fikk meg til å innse at livet ikke er ment for å leve på autopilot, men det tok meg mange år før jeg virkelig forsto hva det ville si. Altså; hva er det som er i ubalanse, som du bør gjøre noe med?
Vi trenger alle å bli sett og hørt. Om det er via en venn, en mentor, en coach, en prest, en sjelesørger, fastlege, helsesykepleier e.l., så skru av autopiloten og ta en titt på innsiden.
Mange snakker om at de unge i dag har så mange utfordringer. Men hvem har de det fra? Hva er det vi har gitt videre til generasjonene under oss? Det er på tide å ta en titt på innsiden av oss selv, og erkjenne at det livet vi lever utad ikke alltid gjenspeiler vårt indre.
Når man i kirken ber velsignelsen, så sier vi «Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt ansikt mot deg og gi deg fred!» (4. Mosebok, 6:24-26).
Det betyr at når Gud velsigner så ser Han deg! Han vender sitt ansikt mot deg. Er ikke det noe vi alle trenger?
Jeg ønsker å bli sett og jeg ønsker å se andre. Vil du være med på det?