Gå til sidens hovedinnhold

Å engasjere seg nytter!

I dag er det Oda Maria Hokstad (25) som skriver i ØP Hun er fra Østre Halsen og er utdannet bioingeniør fra OsloMet. Nå jobber hun som generalsekretær i Senterungdommen og representerer Senterpartiet på fylkestinget i Vestfold og Telemark. Hokstad er medlem av hovedutvalg for klima, areal og plann

Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Litt over en måned har gått siden valgdagen og et nytt stortingsflertall ble klart. Et flertall av Norges befolkning ønsket en rødere og grønnere retning for det politiske styret. Ut ifra det flertallet dannet Senterpartiet og Ap en ny regjering. Alt dette skjedde på demokratisk vis. Befolkningen, delt inn i stortingsvalgkretser, pekte på sine representanter til nasjonalforsamlingen. Utgått fra nytt flertallet på Stortinget dannet de to største partiene på rød-grønn side ny regjering.

Innad i partiene skjer det også demokratiske prosesser. Alle medlemmer har stemmerett på lokallagsårsmøter, som velger utsendinger til fylkesårsmøter og landsmøtet. På samme måte som alle innbyggerne har stemmerett ved valget og velger sine stortingsrepresentanter. På fylkesårsmøter og landsmøter vedtas politikk som ligger til grunn for det partiene går til valg på og er utgangspunkt for politikken de fører på Stortinget og i regjering. Jeg syns det er godt å vite at det ligger demokratiske prosesser bak den poltikken stortingspartiene står for, selv om prosessene bare er åpne for partienes medlemmer.

De siste 7 årene har jeg vært med i et opposisjonsparti. Et parti som har kunnet stått å rope om alt som er vondt og vanskelig. Men nå sitter mitt parti i regjering. Selv om jeg har opplevd det som meningsfylt å arbeide for den politiske retningen jeg mener er den beste for samfunnet, kommer ikke de store gjennomslagene i opposisjon. Man sitter litt og venter. Men nå, endelig, øyner jeg håp. Saker jeg har jobbet med, internt i partiet, ser ut til å bli realitet og er med i regjeringsplattformen!

Jeg ønsker ikke å framstå som skrytete, men å vise at det er mulig. For i Norge er det mulig å påvirke politikken som føres. Både gjennom å bruke stemmeretten ved valg, og gjennom å engasjere seg i et parti. Og den seieren jeg ønsker å trekke fram er en lagseier for alle ungdommer.

Psykisk helse har de siste årene kommet mer på dagsorden. Mange har delt sin historie om tunge tider og vanskelige perioder. For en eller flere ganger i livet har de fleste av oss det tungt. Å normalisere dette har vært riktig og viktig. Men systemet har ikke hengt med. Ventetidene for hjelp har vært lange.

Selv om vanskelige perioder og dårlig psykisk helse treffer alle uavhengig av alder, oppleves det ofte verre for unge. Det kommer kanskje brått og uventet. Man har gode venner og en nær familie, så hvorfor har man det ikke bra? Følelsen av å drukne i skolearbeid, jobb, å ikke strekke til som venn, søster eller kjæreste, forsvinner aldri. Håpløshet for framtiden er vedvarende. Når det i tillegg er vanskelig å få tak i hjelp og ventetiden er lang, føles en motløs tid nettopp motløst.

Mitt engasjement i Senterpartiet har i hovedsak vært gjennom Senterungdommen. Der har vi jobbet i mange år med psykisk helse. For det har vært og er på høy tid at noe gjøres! På landsmøtene i Senterungdommen har mange delt sine historier. Historier om mobbing, om å være pårørende innen rus, og om å ikke føle seg god nok. Folk har vært fortvila over at selv om de har oppsøkt hjelp, så er det minst åtte ukers ventetid. Jeg innrømmer gjerne at jeg er lett rørt og har felt noen tårer under disse innleggene fra talerstolen.

Psykisk helse er en av de viktigste sakene til Senterungdommen og det ble lagt ned en stor innsats for å få gjennomslag i Senterpartiet. Her er jeg ekstra stolt av alle som har gått på talerstolen på landsmøtet i Senterpartiet for å snakke om psykisk helse, meg selv inkludert. Å dele problematikken om dårlig selvfølelse og fortvilelse over lange ventetider er tøft nok, om det ikke i tillegg er foran partiledelsen, stortingsrepresentanter og et stort oppbud fra presse-Norge. Senterungdommen kom med konkrete forslag til forbedringer av systemet. Ungdommen ble hørt og Senterpartiet fikk en god poltikk på psykisk helse.

Etter alle de gode partidemokratiske prosessene, var det endelig i høst folkets tur til å si hva de mente. Og folket sa at de rød-grønne partiene på Stortinget skulle ha flertall. Vedum og Støre satte i gang med å danne en ny regjering, som vi forrige uke fikk se resultatet av. Og det er nå jeg kommer til seieren jeg ville trekke fram. For i Hurdalsplattformen som ligger til grunn for Sp og Aps regjeringssamarbeid, står det mye godt om psykisk helse og nødvendige endringer som nå vil skje.

I Hurdalsplattformen står det at egenandelen skal fjernes for pasienter under 25 år innen psykisk helsevern, at kommunene skal få midler til lavterskel psykisk helsehjelp uten henvisning og at det skal komme en opptrappingsplan for psykisk helse med hovedvekt på kommunale tjenester.

Dette er en seier for oss i Senterungdommen, som lenge har kjempet for psykisk helse gjennom ulike politiske behandlinger i Senterpartiet. Det er også en seier for all norsk ungdom. Både de som har fortalt sin historie og engasjert seg for endring. Men også alle de som har trengt et bedre tilbud og ikke fått det. Å gjøre det billigere og enklere å benytte seg av psykisk helsehjelp er på høy tid at kommer på plass.

I grunn vil jeg bare oppsummere med følgende: å engasjere seg nytter!

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.