Å sende skolesekretærene på dør svekker elevtilbudet

Hans Christian Zeiner-Thorbjørnsen

Hans Christian Zeiner-Thorbjørnsen Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Skolenes støttefunksjoner er svært viktige for å gi elevene det tilbudet de har krav på. Det er derfor skremmende at kommunedirektøren i Larvik velger å skjære ned på skolesekretærene.

Kommunalsjef Jan Erik Norder sier til Østlandsposten at dette er en del av en større endring i kommunen hvor de vil samle stab og støttefunksjoner og gjøre organisasjonen mer dynamisk og fremtidsrettet. Forslaget er et eksempel på hvordan dårlige og faglig uforsvarlige prioriteringer kan oppstå når kommuneøkonomien er knapp og manglende forståelse for hvor viktig støttefunksjonene er i en skolehverdag.

Som leder for Skolelederforbundet i Vestfold i Telemark får jeg nå henvendelse på henvendelse fra skoleledere i flere av fylkets kommuner. Alle har et fellestrekk – lederne er bekymret. Store kutt, avlyste oppussingsprosjekter og nedlegging av skoler og barnehager er virkeligheten mange skoleledere står overfor. På fylkeskommunalt nivå er situasjonen heller ikke noe bedre!

En skolesekretær er en av rektors, mellomledernes og lærernes viktigste samarbeidspartnere. Av faste arbeidsoppgaver en skolesekretær har kan vi nevne: posthåndtering, arkivering, svare telefoner, gjøre innkjøp, påse at kopimaskiner fungerer, økonomihåndtering i økonomisystem, saksbehandling i personalsaker, elevsaker, koordinering av skoleskyss, bistå i gjennomføring av eksamen, skrive vitnemål, koordinere og bistå i gjennomføring av sosiale aktiviteter, delta på møter, diverse vaktmesteroppgaver osv.

Vi har liten tro på at en «pool» av skolesekretærer kan håndtere alle disse oppgavene som det en stedbunden sekretær kan. Erfaringer fra andre kommuner er at dette blir oppgaver som må løses av rektor og de andre skolelederne i tillegg til alle andre oppgaver som pedagogiske ledere. Sånt blir det ikke bedre læring av og bedre resultater.

Det er skolesekretærene og ledelsen som sammen må finne fram til en arbeidsfordeling som gjør at ledelsen kan bruke tid på pedagogisk ledelse og kvalitetssikring av elevenes læringsutbytte, og ikke bare på administrasjon og forefallende oppgaver. Denne løpende arbeidsfordelingen, tilpasset det som til enhver tid skal prioriteres, må skje i «sanntid» på skolene, fordi hver skole er forskjellig. Hvis rektor og skolen har en fast sekretær, men må sende inn en bestilling sentralt til kommunen for hver bidige sak, kommer mye til å gå i stå, rett og slett.

Vår klare oppfordring til Rådmannen i Larvik, er følgende: Vit hva dere gjør. I Larviks tilfelle tar politikerne en endelig beslutning mot bedre vitende.

Skolelederforbundet sentralt jobber aktivt med å påvirke regjeringen til å styrke kommuneøkonomien, men et slikt arbeid er tidkrevende og ikke noe elevene rekker å vente på. I mellomtiden trenger vi ansvarlige kommunepolitikere som gjør sitt beste for å skjerme elevene fra kutt som vil svekke opplæringstilbudet deres. Det er mulig rådmannen på sitt kontor ikke skjønner hvor viktig det er å ha sekretærene på skolene. Samtidig regner jeg med at det nå ikke er til å misforstå at vi skoleledere er dypt uenige i dette kuttforslaget.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken