Gå til sidens hovedinnhold

Å ta plass

Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Jeg tilbringer mye tid på min praktfulle terrasse. Den er nesten et columbi egg, delvis overbygget, lunt inne i vinkelen på huset, men nokså fri og luftig. Ideell for avis og tekopp! Noen furuer skygger litt for solen, men de er mine egne og mitt eget valg.

I furuene sitter ofte svarttrosten ...

Svarttrosten er en av våre flotteste sangfugler. Den har et utrolig stort repertoar, og synger så kraftig! Jeg karakteriserer på spøk sangen fra mine 3-4 svarttroster som nesten støy. Når man bor i blindvei i et rolig strøk på Løve, med skogområder rundt, kan man i blant nyte en stille ro vi får stadig mindre av, og virkelig la svarttrosten dominere lydbildet.

Jeg tror hen starter et sted på Valby. Noen ganger er det to i følge.

Hen - eller skal jeg ta sjansen på at det er en han? Han har noen innledende småetapper før han kommer ut på 303 og virkelig kan glede omgivelsene med motor og fart. Derfra følger jeg lydbildet fra sving til sving, jeg er godt kjent på denne strekningen, med voldsomme turtallsendringer og giring opp og ned. Farten er garantert langt over de tillatte 60 på rettstrekkene.

Når han passerer Løve, er motorlyden rett og slett forferdelig, før den igjen blir fjernere, i rykk og napp, og muligens forflytter seg til Ula eller Kjerringvik. Totalt kan jeg vel høre den over en kjøredistanse på omtrent en mil.

Jeg har også motorsykkel, men med en helt annen motorlyd, et aldeles annerledes eksosanlegg, og jeg kjører ikke minst med en annen atferd!

Jeg har enkelte kvelder fundert litt over tankene denne usedvanlig bråkete trafikanten eventuelt måtte ha om hvordan han oppfattes av omgivelsene. Tror han at han er tøff, eller gir han rett og slett blaffen i hva han forårsaker? Vet han at han blir hørt av kanskje 1000 personer på denne strekningen? Og hvor mange av dem føler seg plaget av ham?

Om det var bare han, hadde det jo ikke vært mye å skrive om. Men det er mange motorsykler som kjøres slik, og med et støybilde basert på tøff lyd mer enn omtanke for miljøet. Og de kjøres ikke bare i kontortiden.

På sjøen får man stadig hurtigere båter, men med motorer som heldigvis bråker mindre enn de gjorde for noen år siden. Vel å merke hvis de blir kjørt med litt hensyn til omgivelsene. Vannscootere og småjoller er et kapitel for seg, fordi de ofte blir brukt til ren forlystelse, og i blant av meget unge førere som kanskje bare kjører der det er folk til stede. De tar plass på mer enn én måte, blant annet ved at det kjøres så aggressivt lydmessig.

Musikkanlegg er selvsagt nær definisjonen på at din frihet slutter der min begynner. Det som er musikk for noen, kan være støy for andre. Ikke bare fordi man har forskjellig musikksmak, men fordi oppfattelse av lyd er så forskjellig fra person til person, at man rett og slett ikke enkelt kan forestille seg hvordan det oppfattes av andre.

Hvordan er din reaksjon på isbilens øredøvende inntogsmarsj i gata?

Har du også forundret deg over at NRK (og andre kanaler) legger rumlelyder og jingler på nyhetssendingene? Det skal skape gjenkjennelse. Og fører til evige dragkamper mellom dem som vil profilere sendingene, og dem som er mest opptatt av at tale og budskap skal oppfattes enkelt og tydelig.

Da har jeg ikke nevnt øredøvende reklameinnslag i kommerskanalene, som jeg unngår. I det hele tatt er det ofte en kamp mellom det kule og det fornuftige.

Jeg er ikke spesielt interessert i sport, men følger gjerne med på en god håndball- eller fotballkamp. I passe porsjoner. Under EM i fotball fikk jeg overdose, og søkte kanaler hvor man i blant snakket om annet enn fotball.

Vet dere hva jeg ikke kunne unngå der heller? Enkelte høydepunkter med de infernalske vrælene fra 2 reportere som forteller at det er mål. (Tilsvarende for at Warholm har satt verdensrekord) Og gang på gang, flere dager etter den aktuelle kampen. Er de redd vi skal glemme?

Norske reportere har visstnok fått det for seg at entusiasme vises ved å hyle hemningsløst i kor, og det er slett ikke alltid lett å høre hva de hyler.

Personlig har jeg løst problemet ved å følge svensk TV når det er viktige fotballkamper. Ekspertisen er den samme, men disse reporterne klarer å formidle uten å skrike i fistel. Da får jeg med meg hva de sier, og slipper å bli hørselskadd. Prøv selv, det er så behagelig!

Det finnes med andre ord flere måter å ta stor plass på. Noen av oss kjører rundt i enorme biler, eventuelt bobiler, andre investerer i hus som kan romme hele slekta. Det er viktig å trives hjemme, men man kan i blant undres om trivselen vår øker proporsjonalt med arealet. Så kommer hytter i tillegg, med dertil hørende spredte griller, flaggstenger, utemøbler, bryggeanlegg og gressplener. Noen steder er det etter hvert vanskelig å se sjøen, og umulig å komme ned til den. Mitt!

Tidligere så vi i blant bråkjekke hyttegutter som invaderte våre lokale butikker, ropte til hverandre hvor mye øl de måtte huske på å kjøpe, og lastet inn i sin kabriolet med utenbys skilter. Vi kunne jo selv velge om vi skulle la oss irritere eller more av deres usikkerhet og plassbehov.

Valget er ikke like enkelt når svarttrosten kveld etter kveld overdøves av flerrende motorlyd.

Kommentarer til denne saken