9. desember: Å gasse seg i delikatesser med god samvittighet

Kanskje det ikke gjør så mye om vi begynner å legge noen ekstra kroner i det vi lever av. Den jevne norske forbruker bruker bare litt over ti prosent av pengene sine til mat og alkoholfrie drikker. For 50 år siden brukte vi nesten halvparten av inntekten vår på å spise oss mette.

Statistisk sentralbyrå uttrykker det slik: «Reduksjon i matvareandelen er en klassisk indikator på velstandsøkning.»

Kanskje er det et tegn på enda mer velstand at noen begynner å åpne lommebok og gane for de lokale smaksopplevelsene.

Såpe og saft, kjøtt og kaffe

På Borre opplever Thale Håmo-Bakkeng nettopp det, selv om hun understreker at butikken hennes også har kunder med lavere inntekt enn gjennomsnittet; de vil bare spise noe som ikke er fraktet langveisfra, som ikke er sprøytet, som kanskje smaker litt mer.

– Det har gått over all forventning, kunne hun for en drøy måned siden fortelle, ti måneder etter oppstarten.

I den gamle el-utstyrsbutikken selger hun lokalt produsert og helst økologisk mat. Butikken får varer fra 40 lokale matprodusenter. I hyllene er det alt fra lokal såpe, kaffebønner brent i Andebu, grønnsaker fra Åsgårdstrand og kaker og saft fra Lågendalen til kalve- og storfekjøtt fra Fon.

At det er lokalt produsert mat, og aller helst økologisk, er viktig for småbarnsmoren fra Åsgårdstrand.

– Kjøtt er vanskelig

– Hvis jeg har lyst på bærekraftig produsert ribbe eller pinnekjøtt til jul, får jeg tak i det?

– Ikke hvis det er billig. Kjøtt er vanskelig å produsere på en bærekraftig måte. Men vi selger mye god og økologisk vegatarmat. Og vi får inn all slags julemat, også pinnekjøtt. Ribba er fra Grøstad Gris, og vi selger en sylte som er laget på gamlemåten, med kjøtt fra grisehodet, vi har sild fra Sandefjord, i det hele tatt, mye klassisk julemat.

– Ja, ribba fra Grøstad Gris koster 200 kroner mer. Men å spørre hva denne typen mat koster, er som å spørre hva en flaske vin koster, sier Thale Håmo-Bakken.

– Man føler seg litt teit hvis man svarer.

Adventskalenderen som kan gi deg god samvittighet

At adventstiden kan være hektisk, at man stresser, blir sliten og samtidig blakk er slett ikke unormalt. Men det finnes faktisk noen grep man kan ta for at førjulstiden kan bli mindre heseblesende.

Vi hjelper deg med å ta valg som kan være mer riktig for nettopp deg og dine. Men vi vifter ikke med pekefingeren til de som bruker det de har av tid, penger og energi på å gjøre alt perfekt til jul.

Hver dag i adventstiden kommer vi til å åpne en ny «luke» som gir deg et nytt tips, triks, eller bare generell input til hvordan jula og juleforberedelsene kan bli både mer etisk, moralsk og økonomisk god.

– Det er en smaksforskjell

En produsent som har fått det ordentlig til med lokalt produsert økologisk mat er nettopp Grøstad Gris i Re. Siden starten har griser gasset seg i gjørme og jord. I 2007 så gründerne, Hans Runar og Gry Beate Knapstad, at meitemarken begynte å bli borte. De la om driften. Siden har grisene fra deres gård fått økologisk fôr og generelt levd et lykkeligere, grisete liv enn innesvina.

Daglig leder Trude Viola Antonsen forteller at de nesten ikke makter å produsere nok ribbe til jul, det meste er bortbestilt før folk rekker å si advent.

– For det er en smaksforskjell, insisterer Antonsen.

– Gristene slipper stress, som så fort setter smak og konsistens på svinekjøtt. Her slapper de av og blir fetere og saftigere enn vanlige griser.

– Men vi har også julepølse, medisterkaker og sosisser.

Hva er så definisjonen på en mer bærekraftig matvei? Naturvernforbundet sier det slik: «Lokal matproduksjon fører til mindre transport. Dette er med på å redusere utslipp av klimagasser og andre skadevirkninger av transporten, som veibelastning, lokal forurensing i form av svevestøv og veisalt, veibelastning og ulykker. Ved lokal matproduksjon reduseres også faren for spredning av smitte og sykdommer».

– Vi ser en økende interesse

Statens institutt for forbruksforskning har sett på utviklingen.

– Vi ser en veldig økende interesse for mat. Folk er opptatt av at råvarene skal være ferske, rene, lokalt produserte og sesongbaserte. Folk ønsker å ta avstand fra masseprodusert, langreist mat, som oppfattes som usunn og lite miljøvennlig, sier forsker Annechen Bugge ved Statens institutt for forbruksforskning.

Undersøkelsen viser at nå er det ikke lenger rask og enkel mat som står i fokus, men en mest mulig hjemmelaget, sunn og spennende mat, laget av lokale og ferske råvarer.

Også statsapparatet begynner å ta klima- og matkrisen inn over seg. Utenriksdepartementet skal i å kjøre vegetarjulebord. Det kan du lese om her:

Her er en oversikt over Vestfold-bønder og matprodusenter som selger varene sine i Meny-butikker.