Gå til sidens hovedinnhold

Alarmklokkene må kime nå!

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I løpet av de neste 4 årene skal budsjettet til Larvik kommune kuttes med hele 10 %. 40 millioner i kutt i 2019, 50 millioner i kutt i 2020, 70 millioner i 2021 og ytterligere 70 millioner i 2022. Det utgjør hele 230 millioner kroner! Høyres Sven Marius Utklev Gjermundsen-Halle kaller det en kommende økonomisk krise. Det er allerede en økonomisk krise for en kommune som sliter med å få endene til å møtes. Krisen er blitt ytterlige forsterket av politikere som ikke evner, ikke tør eller ikke våger følge opp rådmannens tydelige melding. Alarmklokkene må kime NÅ!

Det er ikke lenge før valgkampen er ordentlig i gang, hvor partier og kandidater vil kjempe om velgernes gunst. Med Larvik kommunes økonomiske forfatning, må politikerne bli stilt ansvarlige for manglende styringsevne, og bli utfordret på hvordan en vaklende kommuneøkonomi skal bedres. Fagre løfter blir fort tomme løfter når kassa er tom.

I disse agurktider, og like før valgkampen starter for fullt, er det fristende å trekke fram den mest aktuelle, den mest relevante, den mest sannsynlige, ja kanskje den mest rettferdige løsningen på Larvik kommunes elendige økonomi, nemlig eiendomsskatt! Ja, du leser riktig. Ikke populært, men kanskje strengt tatt nødvendig, og slik situasjonen er nå uunngåelig! Det er kanskje til og med uansvarlig å ikke gjøre det?

Eiendomsskatten er en kommunal skatt som kan bestemmes av kommunestyret med hjemmel i eiendomsskatteloven. Det er faktisk den eneste muligheten kommunen har til å skaffe seg frie inntekter som monner! Det finnes ingen andre muligheter, foruten å indirekte øke skatteinntektene gjennom et større skattegrunnlag! Ære være politikerne i det høye som gjennom år har jobbet for å trekke arbeidsplasser til Larvik, men som ikke kan sies å ha lykkes! Arbeidsplassutviklingen var totalt sett på 0,7 % i 2018. Det monner i hvert fall ikke! Det er regjeringen som definerer hvordan de statlig innkrevde skattepengene i Norge skal fordeles mellom kommunene. I den nåværende fordelingsmodellen kommer ikke Larvik godt ut. Signalene fra regjeringen tyder heller ikke på noen mulig hjelp derifra, snarere presses det på med krav om effektivisering og rasjonalisering!

Ifølge SSB har 371 av 422 kommuner eiendomsskatt pr. 2019, altså 88 % av landets kommuner! Gjør 88 % av Norges kommuner en dårlig jobb slik sentrale motstandere av eiendomsskatten hevder? Er de ikke effektive nok? Rasjonaliserer de ikke? Eller lever politikerne og innbyggerne i kommuner med eiendomsskatt i sus og dus og på en rosa sky? Renner kommunekassene over av frie inntekter likt et overflodshorn?

Sannheten er at de aller fleste kommuner er de tvunget til å innføre eiendomsskatt da de statlige overføringene ikke rekker til for å dekke de lovpålagte tjenestetilbudene med den kvaliteten som forventes. Eiendomsskatt er sågar innført lokalt av partier som sentralt er motstandere av eiendomsskatt. Mens regjeringspartiene Frp og Høyre er sterkt imot eiendomsskatt, har utviklingen i norske kommuner gått i retning av mer og mer beskatning av eiendom etter at Solberg-regjeringen overtok. I 2013 da Høyre og Frp overtok makta, hadde 330 kommuner eiendomsskatt. I dag er det hele 371. Det vil si en netto økning på 12,5 %.

Her dobbel-kommuniseres det! Hva begrunner så de lokale Høyre og Frp partiene innføring av eiendomsskatt med? Jo, de statlige overføringene er for knappe. Høyreordfører Thomas Fosen i Flesberg kommune sa det slik: «Vi så ingen annen utvei enn å innføre eiendomsskatt på bolig».

Til tross for tydelige signaler fra kommunene om at rammene er for små, velger regjeringen å stramme inn muligheten for lokalt å innkreve en eiendomsskatt. Hvorfor ikke fjerne den helt når de er så sterkt imot, og mener kommunene kan klare seg uten? Kanskje er det en indirekte erkjennelse av at eiendomsskatten er en nødvendighet? Denne begrensningen gjøres samtidig som det ellers predikes om tillit til at kommunenes selvråderett over økonomien skal løse alskens av utfordringer. Slik som samferdselsministeren som hevder at økningen i antall bompengefinansierte veiprosjekter kunne vært unngått dersom kommunene hadde prioritert vei i sine budsjetter.

Dersom politikerne i Larvik velger å innføre eiendomsskatt på et nivå lik snittet av landets kommuner på 5,4 % (4204 kr per bolig/hytte per år), vil Larvik med 12.773 eneboliger og 4.804 hytter få en økt budsjettramme med pluss minus 74 millioner per år. Det er mye penger Larvik kanskje ikke har råd til å si nei til? Dette tilsvarer rundt 90 kommunale årsverk slik som blant annet lærere, sykepleiere og barnehagepedagoger. 350 kroner per bolig/hytte per måned er kanskje et beskjedent bidrag fra innbyggerne og hytteeierne i Larvik for å sikre et godt tjenestetilbud i fremtiden.

I den kommende valgkampen må politikerne uavhengig av parti svare på hvordan de skal forhindre drastiske kutt i det kommunale tjenestetilbudet samtidig som de skal kutte i budsjettet. Handles det ikke nå, vil Larvik atter en gang bli en gjeldstynget kommune uten reell vilje og evne til å styre! Valget vil til sjuende og sist dreie som om et valg mellom kommunal selvråderett og nytt medlemskap i Robek-registeret. Også kalt skammens liste. Statlig administrasjon er ikke noe å huge etter. Det vet jo Larvik som har vært der før.

Er det egentlig slik at det er partienes maktlyst som begrenser praktiske strengt nødvendige tiltak. Kanskje er det slik at det er bedre med makt med handlingslammelse, enn nedgang i stemmer og tap av flertallet? Erna kan faktisk ha lyktes med å skremme de fleste partiene i Larvik fra å sette eiendomsskatt på programmet, eller hva nå?

Kommentarer til denne saken