Akkurat nå sitter mange barn og kjenner på forventning og glede. Snart er det jul! Men ikke alle barn tenker på julen med glede. For noen barn handler den om utrygghet og voksnes rusbruk, krangling og vold.

Covid-pandemien har gjort oss enda mer oppmerksomme på at ikke alle barn og unge har det bra hjemme. I etterkant av våren 2020 ble det klart at det hadde vært vanskelig for mange barn og unge da skolene stengte, da fritidsaktivitetene ikke var åpne, og da de ikke hadde fått møtt venner, øvrig familie og andre. Mange ble bekymret. Det er vi også.

Vi vet at det akkurat nå sitter mange barn og ungdommer rundt i Norge og gruer seg til den forestående julehøytiden. Den tiden som er magisk for så mange barn, er dessverre også en vanskelig tid for andre. Det kan være mange grunner til at barn og unge gruer seg til jul. Alarmtelefonen for barn og unge forteller at det ofte er langt flere barn som kontakter dem på chat eller telefon i tilknytning til julehøytiden, og at det ofte handler om at det er fulle voksne og krangling hjemme.

Det er svært viktig at alle barn vet hvordan de kan få hjelp. De må få vite at de kan ta kontakt på telefon og chat med forskjellige hjelpetilbud hvis de har det vanskelig, trenger noen å snakke med eller vet om noen andre barn og ungdommer som har det vanskelig. Vi oppfordrer lærere til å snakke med elevene før de går ut i juleferie og opplyse om hvor barn og ungdommer kan henvende seg om de trenger hjelp i julen. Alarmtelefonen for barn og unge, Barn av Rusmisbrukeres chat eller Korspaahalsen er eksempler på steder barn og unge kan henvende seg.

Alle barn har rett på å være trygge. Det er nedfelt i FNs Barnekonvensjon og norsk lov. For at denne rettigheten skal være mer enn fine ord er det viktig at vi rundt tør å bry oss. At vi spør hvordan barn og ungdommer har det. At vi følger med og møter barn og unge med omsorg og varme. At vi ikke er redde for å være naboen, mammaen, pappaen, besteforelderen, assistenten eller læreren som bryr oss litt ekstra. At vi tør å spørre barn og unge selv hvordan de har det hjemme. At vi tør å lytte og tåler å ta imot hvis barn trenger hjelp, og at vi har motet til å stå i det sammen med barnet – og gjøre det vi kan for at de får den hjelpen og beskyttelsen de har rett på.