Retten til et liv fritt fra vold blir ikke borte når en ruser seg. Derfor trengs det flere krisesentre som kan ta imot rusavhengige kvinner.

25. november markerer verden den Internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner. I 2020 kommer dagen på tampen av et pandemipreget år som har hatt store og negative konsekvenser for voldsutsatte kvinner.

FN estimerer at mer enn én av tre kvinner blir utsatt for vold i løpet av livet. Oftest står overgriperen i en nær relasjon til kvinnen. Da covid-19-viruset begynte å spre seg i begynnelsen av 2020, ble flere kvinner fanget i hjemmet sammen med overgriperen. Ifølge UN Women har dette resultert i økt pågang på nødtelefoner rundt om i hele verden.

Blant kvinnene som opplever vold i nære relasjoner, er det spesielt én gruppe som er ekstra sårbar: Kvinner i aktiv rus. Ifølge en prosjektrapport Varde & Hartmark utførte på vegne av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), er rusavhengige, psykisk syke og de med funksjonsnedsettelser mer utsatte for vold enn resten av befolkningen. Samtidig er kvinner i aktiv rus den gruppen som oftest blir avvist når de oppsøker krisesentre.

I en Bufdir-undersøkelse fra 2020 kommer det fram at bare åtte av 44 krisesentre sier ja til å ta imot kvinner i aktiv rus. Ni sier nei og 27 sier at de vurderer det ut fra hvert enkelte tilfelle. At flere sier nei enn ja kommer ikke nødvendigvis av en stor motvilje mot rusavhengige, men at det er vanskeligheter knyttet til å la personer i aktiv rus bo sammen med barn og kvinner som allerede er i en sårbar situasjon. I tillegg kreves det tverrfaglig kompetanse på både vold og rus for å kunne gi denne gruppen et tilstrekkelig tilbud. Alt dette gjør at voldsutsatte kvinner i aktiv rus vanligvis er en spesielt sårbar gruppe i samfunnet som ofte faller mellom to stoler. Under koronakrisen har dette blitt enda tydeligere.

Nå stenger deler av Norge ned igjen og vi blir nok en gang bedt om å holde oss hjemme. Antall sykehusinnleggelser stiger jevnt og helsesektoren har behov for å øke kapasiteten for å kunne møte det som kan være en andre bølge av korona i Norge.

På kort sikt er det viktig at helsepersonell som vanligvis jobber med rusavhengige ikke blir omdisponert til å jobbe med covid-19. På lengre sikt må rusavhengige oppleve at deres rett til beskyttelse mot vold blir bedre ivaretatt. Det må opprettes flere krisesentre som gir et tilbud til kvinner i aktiv rus. Ingen skal måtte oppleve å komme til stengt dør når de ber om beskyttelse.