Landsmøter for de politiske partiene arrangeres på løpende bånd. I år synes det å være et mål å overby hverandre hva gjelder tillatt grense for fri abort. Arbeiderpartiet og Miljøpartiet de Grønne har vedtatt at grensen for fri abort skal økes fra uke 12 til uke 18. Sosialistisk Venstreparti og Rødt har vedtatt fri abort fram til uke 22.

I 1978 ble dagens abortlov vedtatt med selvbestemt abort innen utgangen av 12. svangerskapsuke. Før 12. svangerskapsuke kan kvinnen ta avgjørelsen selv. Etter 12. uke kan abort innvilges av en nemnd, hvis ett av disse kriteriene er oppfylt:

• Det er fare for kvinnens fysiske eller psykiske helse

• Kvinnen har en vanskelig livssituasjon

• Det er stor fare for sykdom hos barnet

• Graviditeten er et resultat av voldtekt eller incest

• Mor har psykisk sykdom eller psykisk utviklingshemming

Loven sier videre at «det skal legges vesentlig vekt på hvordan kvinnen selv bedømmer sin situasjon».

Etter 18 uker er abort ikke tillatt, «med mindre det er særlig tungtveiende grunner for det». Hvis graviditeten har gått så langt at fosteret kan være levedyktig (i dag ned til 22 uker), kan ikke abort innvilges på noe grunnlag. Men det er ett unntak – hvis moren står i fare for å dø som følge av svangerskapet, kan abort utføres på hvilket som helst stadium i graviditeten.

I vårt samfunn legges det stor vekt på å gi mennesket fra fødsel til død et godt liv. Vårt første barn ble født med setefødsel. Sykehuset stilte opp – jeg tror det var 8–10 personer til stede under fødselen. Helsepersonellet gjorde hva de kunne for at fødselen kunne skje uten komplikasjoner. Det satses mye på å gi barna en god start gjennom blant annet barnehager, kontantstøtte, SFO og skole. Vi har et helsevesen som det er få forunt å ha. Kommunene legger til rette for at de eldre skal få en verdig alderdom. Samfunnet vektlegger at alle mennesker skal ha det godt i de ulike livsfasene. Da forundrer det meg at det lille barnet i mors liv så til de grader tilsidesettes.

For vi snakket om et liv. I uke 22 veier fosteret rundt 450 gram, lengde på ca. 27 cm, beina begynner å nærme seg endelig lengde, musklene begynner å bli sterkere og bevegelsene kraftigere. Øyebryn og hår blir mer synlig og fosteret beveger øynene oftere. Det er et liv! Et liv som ingen stemme har enda. Men det venter på å komme ut i vår verden. Hvorfor vil flere partier gjøre dette lille barnet rettsløst? Hvorfor tar de seg den frihet å sette seg til herre over liv og død på de mest forsvarsløse av alle i samfunnet? Overfor dem som ikke kan gå med sine egne paroler verken i 8. mars tog eller på 1. mai. Men de er allikevel et menneske.

Jeg klarer ikke å forstå ideologien til partiene på venstresiden i norsk politikk. Høyt heises fanene – alle skal med.

Arbeiderpartiet sier: «Støtt Arbeiderpartiet. Vi vil ha sterkere fellesskap. Alle mennesker er unike, uerstattelige og like mye verdt».

Sosialistisk Venstreparti sier: «Vi skal reversere regjeringens usosiale kutt. Godene må fordeles rettferdig – folk skal skatte etter evne. Arbeid til alle».

Både AP og SV kjemper for å redusere ulikheter, for de svake i samfunnet. Men det undrer meg hvorfor omsorgen for de svakeste av de svake er så fraværende. Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har vært frontkjemper for fri abort i Norge. For meg blir det et stort paradoks når man på den ene siden ønsker å fremstå som de svakes talsperson, mens i neste øyeblikk fører en praktisk politikk som fjerner rettssikkerheten til de svakeste i samfunnet.

I Norge kan man nå berge livet til et foster ned til uke 22. Venstresiden i norsk politikk vil gjøre disse barna rettsløse. Både jordmødre og fødselsleger kommer med sterke advarsler mot å øke grensen for fri abort. Ida Rydeng skriver et innlegg i Klassekampen om abort. Hun beskriver seg selv som sosialist, feminist og tidligere SV-politiker. Hun skriver: «Rødt, SV, Ap, MDG og Venstre: Ikke la dette bli en konkurranse om å være det mest feministiske partiet».

I abortdebatten løftes ofte kvinnens frihet fram. Hovedargumentet synes å være at kvinnen skal bestemme over egen kropp. Mange kvinner sliter med psykiske problem etter senaborter. Forslagene fra venstresiden i norsk politikk bidrar til at mors rettigheter blir svekket og at hun blir stående igjen alene i en svært sårbar situasjon.

Alle mennesker har en uendelig verdi og er like mye verdt. La oss løfte respekten for det enkelte liv og for menneskeverdet! Årets stortingsvalg blir viktig for framtiden til barna i mors liv!