Camilla Angeltun fra Holmestrand leder Larvik Biblioteks Filosofisk hjørne. I en av samtalene i år stilte hun spørsmålet: Pave Frans utfordrer oss til å skape en ny økologisk dagsorden, der vi toner ned vårt forbruk. Når selveste paven kommer med et revolusjonært økologisk budskap, betyr det at noe avgjørende er i ferd med å skje?

På møtet til Andre stemmer den 21. mars stiller vi spørsmålet: Hva er det egentlig gode liv i Larvik? Og da vil vi gjerne høre folk dele historier om hva som har gitt dem de gode opplevelsene i Larvik.

Psykolog Bjørn Z. Ekelund møtte Camilla Angeltun til en samtale på brygga i Tønsberg.

– Jeg er stadig på jakt etter spørsmålet: Hva er viktigere for oss enn penger? Eller hva som kan erstatte penger, sier den unge filosofen fra Vestfold.

Hun kaller seg filosofisk praktiker og har i tillegg en utdannelse innen dialog.

Camilla Angeltun mener at penger ligger som et grunnelement i vår vestlige virkelighet. Samtidig tenker hun at hvis vi skal få til et grønt skifte, må vi søke etter noe som er viktigere for oss.

– Hvordan komme unna den ensidige materielle veksten som er skadelig for naturen? spør Bjørn Z. Ekelund, og fortsetter: – Vi har 24 timer i døgnet. Hvordan bruker vi dem, og hva er egentlig viktig?

– Er vi inne i en kvern som er vanskelig å komme ut av? spør jeg.

– Ja, og det er lover som gjør det vanskelig å tenke alternativt, mener Camilla.

Les også: – Hva er egentlig det gode liv i Larvik? 

 

Mer av service og opplevelser

– Vi blir drevet av alle forventningene. Det du kaller kverna, er en forbruksspiral som pusher oss videre, sier Bjørn og fortsetter:

– Min far sa alltid at alle kan ikke klippe håret til hverandre. Men jo, vi trenger mer av det. Mer service, mer opplevelser, samhandling, turgåing og samtale. Ingen ting av dette truer økologien.

– Et filosofisk spørsmål som er sentralt, er hva som egentlig gir mening?

Camilla Angeltun grubler. Hun synes det er vanskelig å finne en konkret variabel til penger i sitt regnestykke.

– Hvor mye er jeg villig til å gi slipp på for at vi skal få en bedre verden? Se på folkene i Greenpeace og Framtiden i Våre Hender, sier hun.

Bjørn Z. Eeklund var med på å starte Framtiden i Våre Hender i Larvik i sin tid.

– Motivasjonen da var at forbruksutviklingen ikke bare kan fortsette på samme vis, og at det er en urettferdig forskjell mellom såkalte i- og u-land. Men jeg kom fram til at selvoppofrelse ikke er så attraktivt, legger han til.

Fortelle om det som betyr noe

Bjørn mener at vi må fortelle hverandre hva som betyr noe.

– Et spørsmål som kan føre til endring i vårt eget tankesett er: Hvordan lever vi livet vårt på det beste? sier han, og jeg sender spørsmålet direkte til filosofen.

– Å, for meg er det å dra i skauen på hytta mi, der hvor alt går sakte. Samfunnet handler om å effektivisere hele tiden. Men på hytta, der det tar kjempelang tid å lage seg kaffe på morgenen, får jeg hjelp til å gå sakte. Det er det gode liv for meg, sier Camilla drømmende.

– Vi psykologer har forsøkt å gi svar på de filosofiske spørsmålene med hva som er meningen med livet. Og vi har funnet fram til begreper som anerkjennelse, mestring og identitet, forteller Bjørn.

– At materiell velstand er det vi søker, er en del av vår virkelighetsforståelse. Det er så innlysende, og det eskalerer. De «blå» verdiene har vunnet fram mer og mer, sier Camilla.

– Penger gir en bekreftelse på at vi er flinke og vellykket. Det gir frihet og kontroll, mener Bjørn.

Les også: Dansk arkitekt etterlyser handling i Larvik

 

Er det lykken vi vil ha?

– Hvordan ville et konstant lykkelig menneske være etter hvert? undrer Camilla. Hun savner et ord i det norske vokabularet for det engelske «contentment".

– Eller som grekerne kalte det, «eudaimonia», som brukes om sann lykke eller aller helst om menneskelig blomstring, foreslår Bjørn.

Han snakker varmt om å bidra til noe som er større enn deg selv. Tilhørigheten det gir, respekten.

– Som filosofen Levinas sa: Det vakreste man kan si til et annet menneske er at «du får meg til å skje». Det å være uerstattelig for en annen, sier Camilla.

– Stikk motsatt av det vi får høre i arbeidslivet. At ingen er uerstattelig.

– Men da mister vi identiteten, slår Camilla fast.

Å være i prosess

Bjørn Z. Ekelund snakker begeistret om gleden ved å ha en trestokk som er 1,50 meter høy og som han skal skjære ut til en kopi av Carl Nesjars Aurora. Med motorsag.

– Jeg drømmer om det og tenker på det, sier han og forteller om det å skape og være kreativ.

Å være i en prosess. Å skape noe sammen, det er verdifullt.

– I Andre stemmer-møtet skaper dere jo fortellingene om det gode liv sammen. Det er kjempeviktig, reflekterer Camilla.

Hun tror de historiene vil være økologiske.

Filosofen putter inn «Holmestrand» for «Larvik» og spør seg: Hva er egentlig det gode liv?

– Sjø, sier hun raskt.

Så husker hun den siste skikkelig gode opplevelsen i Holmestrand. Da hun satt ute og spiste på restauranten og skravlet med eieren.

– Det at alle kjenner hverandre, nikker hun.