Foto:

Anerkjent arkitekt vil gjøre Møllergata og Storgata til Larviks svar på Ramblaen i Barcelona

En promenade à la Croisetten i Cannes langs hele Indre havn, Møllegata og Storgata blir som Ramblaen i Barcelona, Farriselva mot Hammerdalen blir en elvepark med gründerbedrifter som i Nydalen, og en ny jernbanestasjon ved Kongegata som den de har i Zürich. Det kan bli Larvik i 2030.
Terje Svendsen øStlands-Posten
Publisert
DEL
En promenade à la Croisetten i Cannes langs hele Indre havn, Møllegata og Storgata blir som Ramblaen i Barcelona, Farriselva mot Hammerdalen blir en elvepark med gründerbedrifter som i Nydalen, og en ny jernbanestasjon ved Kongegata som den de har i Zürich. Det kan bli Larvik i 2030.

Arkitekt Niels Torp er mannen som har tegnet Bølgen og Fritzøe Brygge. Nå har Fritzøe Eiendom hyret den kjente arkitekten til å komme med forslag til hvilke grep som kan gjøre byen bedre. Her forteller han om sine funn til folk fra kommunen, fylket og ungdommene i byutviklingsprosjektet.

– Jeg har laget en skisse over grep og muligheter som jeg mener kan gjøre Larvik til en mer attraktiv by å bo i, sier den 76 år gamle nestoren som ser på byen med et kyndig blikk utenfra. Nesten som en «gud» sitter han over bykartet og ser store og små linjer som kan endres. Og han spør:

– Hva har Larvik brukt bystranda til? Jo, til jernbanelinjer. Jeg er absolutt sikker på at den nye jernbanestasjonen ikke bør plasseres i området der den ligger nå. Det er det viktigste grepet dere kan ta. Få jernbanen vekk fra Indre havn. Det er sammenhengen mellom Indre havn og attraktive, vakre bygater opp mot et levende Larvik torg som vil gjøre Larvik unik i framtiden.

Torp har ingen problemer med å se hvorfor man plasserte jernbanen der på 1800-tallet. Da var det industrien som gjaldt. Nå er den borte og sporene lager et skille mellom sjøfronten og resten av byen.

LES OGSÅ: To år forsinket dobbeltspor til Skien – men flere gladnyheter også

På modellen kan du se hvordan Niels Torp har tenk seg plassering av jernbanestasjon, samt en Rambla - vei med trær og gangsti i midten- fra Møllergata og ut i Storgata. En gangvei a la Croisetten i Cannes langs fjorden fra Langetrand til Revet og en grønn park langs Farriselva.

På modellen kan du se hvordan Niels Torp har tenk seg plassering av jernbanestasjon, samt en Rambla - vei med trær og gangsti i midten- fra Møllergata og ut i Storgata. En gangvei a la Croisetten i Cannes langs fjorden fra Langetrand til Revet og en grønn park langs Farriselva. Foto:

Croisetten langs havna

– Jeg ser for meg den type Croisetten de har i Cannes fra Langestrand til Revet. En vakker promenade langs fjorden. Med sjø og strand på den ene siden og parker, utesteder, aktiviteter og lave bygninger liggende på den andre siden.

Han viser et bilde fra Cannes. Og så ett av Larvik. De to byene har en lik form langs sjøfronten.

– Indre havn er byens «waterfront». Den venter bare på forslag til aktiviteter! Og nå ser jeg på dere unge. Hva vil dere ha i Indre havn? Jeg skal nøye meg med et par forslag. Jeg tror det vil være flott med et stort akvarium, som Kattegat-senteret i Grenaa, sammen med et vitensenter av maritim karakter. Og en gjestehavn kan Larvik ha, men den bør ikke være for stor her på vestsiden av Tollerodden. Det kan også være en større gjestehavn på østsiden.

Han mener en bystrand med badeplattformer utenfor hører med, så det blir badeliv i bølgene.

Modellen viser hvordan Niels Torp tenker seg Indre havn. Med croisetten langs fjorden, grøntområder og bebyggelse i bakkant der jernbanesporene ligger i dag.

Modellen viser hvordan Niels Torp tenker seg Indre havn. Med croisetten langs fjorden, grøntområder og bebyggelse i bakkant der jernbanesporene ligger i dag. Foto:

– Piren med Pakkhuset har en flott beliggenhet. Huset har fine dimensjoner og kan kanskje sees i sammenheng med bruken av Tollerodden og Fiskebryggen.

Niels Torp ser for seg en utescene utenfor Bølgen. Han ser fortsatt for seg park og volleyballbaner, der det er i dag. Men i sonen bak, der jernbanelinjene ligger i dag, vil han ha bygninger og park.

– En promenade à la Croisetten i Cannes langs hele Indre havn, Møllegata og Storgata blir som Ramblaen i Barcelona, Farriselva mot Hammerdalen blir en elvepark med gründerbedrifter som i Nydalen, og en ny jernbanestasjon ved Kongegata som den de har i Zürich. Det kan bli Larvik i 2030. Vi trenger servicetilbud og aktiviteter tett på strandsonen. Og de bygningene skal ikke være høye, toppen tre etasjer og de bør være smykker av arkitektur, slår han fast.

Cannes med sin kystlinje.

Cannes med sin kystlinje. Foto:

Larvik med sin kystlinje.

Larvik med sin kystlinje. Foto:

Stasjonen midt i bakken

Modellverkstedet hos Niels Torp har laget en modell av Larvik der han viser hvordan han tenker seg at for eksempel jernbanestasjonen kan ligge.

– Jeg har tatt utgangspunkt i jobben Bane NOR har gjort, og valgt det alternativet de kaller Kongegata. Der blir stasjonen liggende vest for Kongegata mellom Johan Sverdrups gate og Nedre Bøkeligate. Toget kommer i tunnel til stasjonsområdet som ligger i dagen. Den lange stasjonsbygningen vil skjære seg inn i terrenget, og lede direkte inn i et stort handelssenter i Kongegata og åpne seg direkte inn mot Larviks gamle, vakre torg.

Stasjonen i Zürich er av en type som Niels Torp kan tenke seg i Larvik.

Stasjonen i Zürich er av en type som Niels Torp kan tenke seg i Larvik. Foto:

Selv har han valgt seg en stasjonsbygning som ligner den som er bygget i Zürich.

– Her vil passasjerene stige av toget og bli slått av den fantastiske utsikten over fjorden. Og stasjonen blir det jeg kaller et moderne reisesenter med parkeringsplasser under. Det er alltid mye mennesker rundt en stasjon. Jeg ser for meg at butikker og et mulig kjøpesenter ligger rett utenfor stasjonen i retning Torget.

– Nok et argument for å la stasjonen ligge ved Kongegata, er at er den plassert nesten oppe ved Torget. Der stasjonen ligger nå, gidder ikke folk å gå de 65 meterne oppoverbakke helt opp til sentrum.

LES OGSÅ: Her bygger nå en av Larviks største bedrifter sitt nye hovedkontor (+)

Her kan du se hvor jernbanestasjonen ved Kongegata kan ligge.

Her kan du se hvor jernbanestasjonen ved Kongegata kan ligge. Foto:

La Rambla til Larvik

Med nytt stasjonsområde og tog i tunnel gjennom byen, åpner det for muligheten til å rive ikke bare jernbanelinjene i Indre havn, men også gjennom Hammerdalen. Det er også mulig å bruke gamle jernbanetraseer som sykkelstier og turveier.

– Jeg ser for meg at Møllergata og Storgata blir Larviks svar på Ramblaen i Barcelona. En gate som blir delt i to med trær og gangstrøk i midten. Den tillater biltrafikk langs Indre havn, men ikke gjennomgangstrafikken. Og en type Rambla vil være menneskevennlig. Det er viktig at vi ikke blir kvitt én barriere, jernbanesporene, og glemmer å kvitte oss med den andre, nemlig den tunge biltrafikken som avskjærer byen fra fjorden og elveløpet.

Han forteller at telling av biler per døgn på Storgata i dag er på 14.000 biler.

– Det er for mye. Vi trenger biltrafikk i Storgata, men vår anbefaling er maksimalt 7.000 biler per døgn. Vi må ha færre biler i sentrum, det er et problem som må løses. Jeg vil i tillegg legge riksvei 303 fra E18 ved Eidet langs Farriselva i en 150 meter lang tunnel. Det er et avgjørende grep for at grøntstrøket langs Farriselva skal være et fredelig og verdifullt område, sier Torp.

La Rambla, som er selve kjennetegnet på Barcelona.

La Rambla, som er selve kjennetegnet på Barcelona. Foto:

Den nye Nydalen

Farriselva binder sammen Farris og fjorden. Den er også stedet der Norges første industri ble grunnlagt. I Niels Torps skisse over Larvik har han laget Farriselva om til en naturpark.

– Med veien i tunnel får vi et naturlandskap uten biltrafikk. Da kan vi gjøre om den smale veien langs elva til en hyggelig vei for fotgjengerne.

På den ene siden av elva langs Sliperiet og lokalene til Norconsult er det allerede en vakker sti langs elva.

– Jeg ser for meg en vandring langs Farriselva som blir like grønn og vakker som den de har i Durham, sier han og viser et bilde der trærne speiler seg i elva.

– Tore Møgster i Fritzøe Eiendom har lovet meg at de kan lage like flotte vannspeil i elva, sier han og viser vei ned til området rundt Mølla og Sliperiet.

– Dette er et av de flotteste stedene jeg kan tenke meg for en skole og gründerbedrifter langs den gamle elvebredden. Akkurat som de har fått det til i Nydalen i Oslo. der gir elva og de historiske byggene et festlig miljø for skoler og bedrifter. Og det vil være bare tre minutter å gå fra den nye jernbanestasjonen.

– Det vil skape en historisk vandring i det grønne fra Farrisvannet med raet fra istiden, via den første industrien i Hammerdalen og havnepromenaden til Tolleroddens bebyggelse, sier Dag Leyre Olsen, som er Torps medarbeider i prosjektet.

Elvebredden i Durham med grønne trær, som Torp tenker seg området langs Farriselva.

Elvebredden i Durham med grønne trær, som Torp tenker seg området langs Farriselva. Foto:

Magisk målestokk

For Niels Torp er fortsatt sentrum rundt Torget, og så ned mot Indre havn og Hammerdalen.

– Jeg pleier å si at en magisk målestokk på et bysentrum, er at det er en gåtid på 3–4 minutter til det aller meste. I så måte er Larvik og Torget ideelt, sier Niels Torp. Han antyder at Torget godt kan tåle høyere hus rundt enn det har i dag.

Han holder fram Bøkkerfjellet og parken rundt som en perle som bør utvikles og bevares, for enhver by med respekt for seg selv må ha en bypark.

– En måte å forkorte veien mellom sentrum og Hammerdalen på, er å gjøre Bredochsgate som går fra den gamle brannstasjonen og ned til lageret til Farrisfabrikken til en gangbar vei. Den bør gjøres bredere og rettlinjet, lageret til Ringnes må da ombygges noe, og da lander Bredochsgate rett på Stavernsveien, sier arkitekten.

Som i det hele tatt er opptatt av at byen skal åpne flere siktlinjer mot havet.

– En oppgradering av Prinsegata med tre-fire nye siktlinjer til fjorden, vil bidra til at gaterommet som er den naturlige hovedgata mellom Torget og Indre havn får et betydelig løft, sier han.

LES OGSÅ: Dansk arkitekt etterlyser handling i Larvik

Siktlinjer fra sentrum og til fjorden er viktig for å knytte sammen fjord og by, mener Torp.

Siktlinjer fra sentrum og til fjorden er viktig for å knytte sammen fjord og by, mener Torp. Foto:

Behov for designmanual

Niels Torp er klar på at Larviks fantastiske naturkvaliteter er et godt utgangspunkt for en attraktiv byutvikling.

– Det er få irreversible grep som vil skade byens videre utvikling, sier han, og fortsetter:

– Men ambisjonsnivået må heves. Helheten mellom bygg og gater er svakheten. Og siktlinjene nedover og utover byens storslagne amfi mot Farriselva og fjorden må åpnes.

Han ser for seg byen når jernbanelinjene og murene de ligger på forsvinner. Da åpnes sikten, og Bredochsgate, Kongegata og Johan Sverderupsgate ender rett i farriselva.

Her har Niels Torp plottet inn siktlinjer mot fjorden på sin modell.

Her har Niels Torp plottet inn siktlinjer mot fjorden på sin modell. Foto:

Men én ting er Niels Torp klar på: Det bør stilles klare, tydelige krav til bygningenes fasader, skala og funksjon på gateplan, samt til deres karakter og materialbruk.

– En slik helhetstenkning om byens estetikk bør ajourføres jevnlig, og være gjenstand for kontinuerlig debatt. På den måten vil det være et nyttig styringsverktøy for bygningsmyndighetene, understreker han.

Ikke ødelegg scenarioet

Hvis jernbaneskinnene forsvinner fra Indre havn, vil også Herregården og Tollerodden komme til sin rett.

Torp anbefaler sterkt at vi får laget en designmanual for gater og bebyggelse i Larvik sentrum.

Torp anbefaler sterkt at vi får laget en designmanual for gater og bebyggelse i Larvik sentrum. Foto:

– Området er en betydelig severdighet i seg selv, og vil kunne få utvidet sin betydning i bruk som festivalområde for musikk og kultur med utekonserter og bruk av kirken i likhet med Risør og Røros.

Niels Torps siste oppfordring handler om selve arvesølvet:

– Uten fjorden blir det ingen magi i det store Larvik-amfiet. Larvik ønsker i dag rimeligvis flere bein å stå på, og er i ferd med å utvide revet og havneområdet der. Jeg er sikker på at tiden er inne til å utforme en klar og bestemt grenselinje for all framtid som definerer hva som er fjord og vann og hvor havna begynner. En slags «markagrense» som enhver med byens beste for øyet kan forholde seg til, sier Torp alvorlig.

– Håper er at togpassasjerene også i framtiden vil kunne glede seg med larvikingene over det fantastiske scenarioet som åpner seg når du kommer til byen.

Hvis du har lyst til å se modellen til Niels Torp selv, kan du ta en tur innom Bylab fra tirsdag i neste uke.

Utsikten fra Larvik ut mot Svenner er viktig å beholde. Niels Torp foreslår en slags "marka-grense" som viser hvor land og vann går, så ikke Revet bygges ut til vi mister utsynet.

Utsikten fra Larvik ut mot Svenner er viktig å beholde. Niels Torp foreslår en slags "marka-grense" som viser hvor land og vann går, så ikke Revet bygges ut til vi mister utsynet. Foto:

Artikkeltags