I Bylab sitter folk fra kommuneadministrasjonen, politikere, velmedlemmer og representanter fra utbyggerne i byen. Det er Larvik kommune som har invitert til workshopen «Lev, bo, arbeid i Larvik».

Aller først forteller Aina Aske fra Larvik Museum om byens helt spesielle historie.

– Larvik som by startet ved Farriselva og Bøkelia. Så Storgata, Tollerodden og opp mot Torget. Et fjerde «sentrum» ble Bøkeskogen. Da Gyldenløve ble greve i 1692, bestemte han at byen skulle ligge på Nanset grunn, som er Storgata med Tollerodden, Steinane og opp til Torget, fortalte hun. Det er derfor ikke så merkelig at byen fortsatt sliter med å definere sentrum.

Aina Aske fortalte også om spenningsforholdet mellom fogdens Tollerodden og godseierens Langestrand.

– Larvik var Norges eneste privateide by. Det var Norges statholder Ulrik Fredrik Gyldenløve som gjorde Larvik om til en residensby i 1671, og byen var i den danske kongens eie helt fram til 1818, fortalte hun.

 

Folkeliv først

Gehl Architects er kjent for å fokusere på rommet mellom husene og livet der.

– Byliv er blitt et konkurransemiddel. Attraktiv arbeidskraft flytter til attraktive byer, sa Ewa Westermark fra det danske arkitektbyrået

Hun var opptatt av å snu opp ned på planprosessen i byene.

– Først må vi ha fokus på folkeliv, så byrom og deretter bygninger. Ikke bygge hus først, så får vi byrom og ser deretter om folk trives der.

Westermark fortalte at når vi spaserer i et tempo på fem kilometer i timen, trenger vi stimuli. Vi går med blikket litt ned, og trenger opplevelser i øyehøyde. Det er altså første etasjene som bør by på fine detaljer og smug, planter og benker.

– Vi har målt at det blir sju ganger mer aktivitet i miljøer som stimulerer oss til å stoppe, konstaterte hun.

I mange byer, som Larvik, er ungdommene borte. Det er flest eldre. Men hvem inviterer vi inn? spør hun.

– Kanskje vi skal hente inn naturen fra Bøkeskogen og lekeplassen i sentrum? Bøkkerfjellet, som er en enorm ressurs, bør kanskje lages om til en egen destinasjon, mente Gehl-arkitekten.

Les også: Synes du din by er spesiell?

 

Største byutviklingsprosjekt

Hun var også klar på at Larvik får en fantastisk mulighet med InterCity-satsingen og ny jernbanestasjon.

– Bane NOR står for byens største byutviklingsprosjekt i framtiden. Og dere må bestemme dere for hvor dere vil ha den, oppfordret hun.

Ewa Westermark var klar på at det er viktig å forankre en enighet om plassering av stasjonen.

– For å få gode prosesser må vi spørre oss selv: Hvilke spørsmål stiller vi? Det er en god metode å spørre folk hvilke steder og plasser i byen de liker? Og hva de ikke liker? Stiller man feil spørsmål, får man feil svar, understreket hun.

Gruppene i workshopen fikk i oppgave å komme opp med gode ideer for Larvik som by å bo, jobbe og leve i.

 

Rendyrk handelssentrum

Med det historiske bakteppe friskt i minne, diskuterte Finn Erik Røed, Dag Trygve Enden, Olav Nordheim og Gro Hybbestad seg fram til at det vil være et godt grep å rendyrke området rundt Torget som byens handelssentrum.

– Da må vi være konsekvente på at vi ikke tillater butikker å åpne utenfor det vi har definert som handelssentrum, sa Finn Erik Røed.

I tillegg til handel mente gruppen at området rundt Torget også bør inneholde næring og kafeer.

– Vi kan for eksempel flytte alle kommunens kontorer og virksomheter rundt Torget, det skaper liv.

– Hvis vi vil ha liv i sentrum fra morgen til kveld, vil garantert et samlet Larvik Læringssenter i Bøkestredet bidra med sine over 500 mennesker, mente gruppen til Rune Aares.

Et annet sentrum er Hammerdalen, som ble foreslått til å egne seg om næring, gründervirksomheter og eventuelt skole, mens Indre havn er sentrum for kultur og rekreasjon.

– Vi må ha flere spisesteder langs fjorden. Men vi vil at det ytterste beltet fortsetter som parkområde, mens det bakre området bør ha en lav bebyggelse, foreslo gruppen.

Les også: Vil gjøre Larvik til en livligere by med fargerike benker

Gamlebyen ved Tollerodden

Det var mange som tok til orde for at Larviks «Gamlebyen» bør være der fogden regjerte i starten på Larvikshistorien, nemlig rundt Herregården og Tollerodden. Med flere av de vakre byggene fra grevskapstiden som Larvik kirke og Laurvig hospital i nærheten.

– Det vil være en fin gest til Larvik bys 350-års jubileum i 2021 å få på plass Herregårdsparken for å framheve den delen av byens historie, forslo Bjarne Steen.

– Museet bør i den anledning flyttes fra Fritzøe verk til det historiske området, kanskje inn i den gamle Mesterfjellet skole, fortsatte Bjarne Steen.

Fokus på vann

Thore Brastein presenterte sin gruppes forslag om å lage et spektakulært vannfall fra Farris og Bøkeskogen, via Torget og ned Prinsegata til fjorden. Ei vannåre med Farrisvann som folk kunne drikke av underveis. En annen gruppe ville bruke de gamle jernbanesporene som en gang-, sykkel- og ski-vei mellom Sandefjord, Larvik og Porsgrunn med det morsomme navnet «Larvik Line».

– Vann er en del av Larviks identitet, det mener jo flere av gruppene. Da må dere passe på at nærhet til vann ivaretas i de videre planene for byen, sa Ewa Westermark.

Flere snakket også om Farriselva som renner fra Farris gjennom Hammerdalen og ut i Larviksfjorden. Gruppene var opptatt av småbåthavn ved Tollerodden, vannaktiviteter på fjorden og lekende vannelementer som skulle tas med inn i byen. Med visjonen fra vann til vann.

Les også: Er Larvik en by å flytte tilbake til?

 

Et spørsmål om tillit

Larvikskartet på gulvet i Bylab var nesten dekket av post-it lapper med ideer. Gruppene jobbet ivrig og åpent sammen, og det ble stille i rommet da Ewa Westermark spurte: Hvorfor blir det ikke noe av alle de fine planene som allerede ligger i hos kommuneadministrasjonen?

– Politikerne, svarte noen. Gårdeierne, sa andre.

– Det virker som dere ikke har tillit til hverandre eller tro på hverandre, sa Ewa Westermark fra Gehl Architects undrende. Til politikerne, folkene fra administrasjonen, utbyggerne og vel-lederne, som alle bidro så positivt til workshopen.

– Har hun et poeng der? spør jeg politiker Bjarne Steen.

– Det er klart at tillit mellom mennesker må til for få til gode resultater. Men det krever en tydelig politiske ledelse for å få gjennomført planene, sier han.