Han har akkurat fortalt at design springer ut fra et behov eller et problem. Finn problemene, så kan du begynne å jobbe med løsningene! er hans oppfordring.

Ungdommene fra Thor Heyerdahl følger nøye med. Ted Matthews er engelskmannen som er gift med ei jente opprinnelig fra Brunlanes, Heidi Dolven. Han er også en internasjonal foredragsholder, veileder, forsker og designer ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). I ti år har han jobbet med erfaring fra prosessutvikling og samfunnsinnovasjon.

– Design er en prosess, en måte å tenke på. Vi starter ikke med løsningen, men med utfordringen eller behovet. Via innsikt kommer ideen, og så kan vi teste den ut. Så enkelt og så vanskelig er det.

Ted Matthews snakker norsk og engelsk om hverandre og får stadig ungdommene til å le.

– Det er greit å feile i starten. Derfor er det viktig med prototyper, sier han og viser et bilde av Mahatma Gandhi.

– Gandhi sa «Be the change you want to see in the world». Vi må begynne. Og byer dreier seg mest om mennesker, sier han og spør:

– Hva er en by?

 

– Muligheter, en samling mennesker og hus, komplekse nettverk, tjenester, system er noen av svarene han får før han spør:

– Er det noen som kan plante en blomst?

Hender i været.

– Det er bare å plante en blomst. Hvis flere gjør det, kan de forandre en hel by.

Ted Matthews forteller om Furuset, en bydel i Oslo. De hadde et søppelproblem, som mange andre byer og tettsteder. Ted og hans studenter gjorde det enkelt. De knyttet svære røde sløyfer rundt de offentlige søppelkassene og skrev til-og-fra lapp på. Plutselig ble søppelkassene veldig synlige, de så ut som svære gaver, og oppmuntret til bruk.

– Vi sto inne i en butikk ved siden av en søppelkasse og snakket i mikrofon med høyttaler ved søppelkassa. Det virket som om søppelkassa kunne snakke til folk. Det var så morsomt. Vi bevisstgjorde beboerne om hvilken viktig funksjon søppelkassen har, og at det var deres ansvar å bruke dem.

Les også: Larvik kan få bomring

Hvilke problemer har Larvik?

– Hva er problemene til Larvik? spør Ted, og la til: Husk at problemer kan bli muligheter!

Fire grupper diskuterte og skrev ned på post-it lapper som kom opp på tavla:

Ungdommene i andre klasse på Thor Heyerdahl videregående skrev:

Lite folk, lite å gjøre for ungdom, kjedelige gater, uinteressante butikker, for lite farger – veldig grått, få arrangementer i sentrum, for dyre kafeer, lite for eldre, få møteplasser og sitteplasser, tomme hus.

– For å få en god idé må dere skape mange ideer. Dere får fem minutter til å komme fram med 30 ideer som kan være med på å løse Larviks problemer, sa Ted Matthews før de igjen gikk i grupper for å prioritere de beste ideene.

 

Møteplass Alfred Andersen

– Den store fabrikkbygningen på Torstrand, Alfred Andersen, den kan få malt kunst på den store veggen «overnight», foreslo gruppa til Robin Lund.

– Vi kunne låne lyskastere som lyser opp veggen, og høyttalere som spiller musikk som «Hotel California» og «Eye of the Tiger».

Det gamle fabrikkbygget kunne bli et møtested der folk kunne male og ha temakvelder, foreslo gruppa entusiastisk.

Ted Matthews kommenterte at de med forslaget hadde løst flere av Larviks problemer med tomme hus, lite farger og møtested for ungdom som ikke kostet så mye penger.

Les også: Dette skal til for at de skal forlate Oslo til fordel for hjembyen Larvik

Hvert land sin gate

Karl Martin Dahles gruppe ville arrangere en kulinarisk aften der de delte inn sentrum i forskjellige nasjonaliteter.

– Hvert land får sin gate. Syria får Sigurds gate og Polen en annen. Alle land som er representert i byen får sin gatestubb. Der kan folk komme og spise mat fra det landet, høre musikk og dans, klær og drakter som er typisk for den nasjonaliteten. Larvik sentrum ville ble et eksotisk sted å bevege seg. Det ville dufte mat fra de forskjellige stedene i verden og alle ville være velkommen til å smake.

Rosalia Kosinska og hennes gruppe tenkte også på mangfoldet i byen.

– Vi tenker oss en internasjonal kafé der vi kan lære hverandre forskjellige språk. Vi kunne ha «storytelling», der folk forteller fra sitt liv på sitt språk og får det oversatt av andre, sa Rosalia.

– Og vi kunne ha leker og idretter fra forskjellige land så andre fikk lære, la Kimberley Berkhof i gruppen til.

 

Klikk på stasjonen

Den siste gruppen ville lage en kube på Larvik jernbanestasjon som folk kunne gå inn i.

– Tenk om det kunne vært en knapp å trykke på for alle som ankom Larvik, og at den viste hvor de kom fra, sa Yaren Demir. Det ville vise hvor mange byer og land folk kom fra på en dag.

De ville ha et digitalt kart over byen på den ene veggen av klubben og en guide over alle spisestedene på en annen. Gjerne linket opp mot mobiltelefon.

– Så synes vi det hadde vært fint med en statue på stasjonen som symboliserte Larvik. Gjerne laget av Farris-flasker.

Litt over en time tok det ungdommene å komme på ideer som kan løse noen av Larviks utfordringer.