– Det er hele greia mi, det at gamle møbler har en historie. Eller kall det gjerne en sjel.

Møbeltapetsereren forteller at noen kunder kjenner til historien til møblene de vil ha restaurert. De er ofte fra besteforeldre eller oldeforeldre og har affeksjonsverdi.

– Men tenk om møblene kunne snakke. Tenk på alt de har opplevd. Det hadde vært morsomt å lytte til de fortellingene mens jeg jobbet.

På veggen henger bilder av mange møbler som har fått nytt liv i bua til Birger Andresen. Noen har han strippet helt ned og bygget opp igjen.

– Jeg har en del unge kunder som er bevisste på at de vil gjenbruke gamle møbler. De liker at hjemmet har en blanding av nytt og gammelt, sier han, og fortsetter:

– Jeg er en del rundt i mange hjem, og det er ikke fritt for at det er en del grå sofaer rundt omkring.

Birger Andresen begynte å jobbe med stopping av møbler da han var 17 år.

– Jeg visste at jeg ville jobbe med hendane. Så spurte Magnus Espeset på håndballen om jeg ville begynne hos han? Ja, men hva driver du med da? spurte jeg. Så tilfeldig var det.

Han humrer. Fyller på kaffekoppen og skrur ned radioen.

Les også: Larvik har fått sin byttesentral

Finner små skatter

Det møbeltapetsereren hadde håpet på, når han tar fra hverandre gamle møbler, var at den som hadde laget stolen eller sofaen hadde satt sitt merke på dem.

– Det skjer dessverre veldig sjelden. Men det hender jeg finner litt småting når jeg åpner møblene. Småmynter, sakser, ei sølvskje, smykker.

Så humrer han plutselig.

– Jeg har funnet hasj da. En stor bit som lå gjemt i en sofa.

– Hva gjorde du da?

– Det var en politibetjent som eide sofaen. Han hadde lagt den der da han trente politihunden, og så glemt den, sier Birger og ler godt.

Trend med møbler fra 1970-tallet

– Vi er inne i en retro-periode fra 1960- og 70-tallet, det merker jeg. Folk vil ha teakmøblene fra den tiden. Og det er flott at loppemarkedene og bruktbutikkene gir de brukte møblene en ny sjans. Det er synd å kaste fullt brukbare møbler.

– Gjør det litt vond når folk kaster gamle møbler?

Han kikker opp.

– Ja, selvfølgelig. Men jeg kan ikke lagre alt her, det har jeg ikke plass til. Det hender jeg får møbler som er for fine til å kastes, og mange kommer hit og spør om jeg vil ha dem og selge videre. Men det får Evas bruktbutikk og Lysko ta seg av. De gjør en god jobb, synes jeg.

Birger Andresen legger ut bilder av sine prosjekter på Facebook.

– Så du den sjeselongen jeg la ut for litt siden? Den var fra 1800-tallet, og jeg bygget den opp fra bånn av. Da spenner jeg opp og snører opp fjærene og stopper og syr trekk. Og så ville de at alt skulle dokumenteres med bilder, som skal følge med møbelet. Nå holder den i alle fall i 50 nye år.

Fortellinger i veggene

Det er ikke bare møblene som har sine fortellinger i bua til Birger Andresen. Det kommer stadig folk innom for en prat.

– Jeg er litt satt ut for tida, for Lasse Næss døde akkurat, og han var her minst en gang i uka.

Birger Andresen tenker mye mens han restaurerer møbler. På hva som skjer som han hører på radioen, på gamle minner, men mest av alt på familien. Det har han god tid til mens han trekker ut stifter fra gammelt stoltrekk. Et skikkelig tålmodighetsarbeid.

– Jobben min er like interessant nå som da jeg begynte for 45 år siden. Er ikke det fantastisk?

– Jeg har drevet idrett i mange år, men sluttet da jeg fikk diabetes. Så nå er møbeltapetsererjobben blitt hobby også, sier han og viser fram den siste stolen som er stoppet.