Anja Hammerseng-Edin: «Jeg blir oppriktig lei meg når jeg leser kritikken mot Pride flaggene som heises i Larvik»

SKRIVER OM FLAGGENE I LARVIK: «Jeg blir oppriktig lei meg når jeg leser kritikken mot Pride flaggene som heises i Larvik», skriver Anja Hammerseng-Edin.

SKRIVER OM FLAGGENE I LARVIK: «Jeg blir oppriktig lei meg når jeg leser kritikken mot Pride flaggene som heises i Larvik», skriver Anja Hammerseng-Edin. Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Jeg hadde bestemt meg for å ta ferie i ferien. Men dette er for viktig for meg.

Jeg blir oppriktig lei meg når jeg leser kritikken mot Pride flaggene som heises i Larvik. Aller mest fordi tolkningene av dette er basert på feil grunnlag, og hovedbudskapet som er så inderlig fint blir forsømt i debatten. Hvorfor heiser vi flagget? Gilbert Baker er navnet dere er ute etter. Ikke foreningen FRI. Det var Baker som i 1978 skapte flagget, og det uten copyright fordi ALLE skulle få bruke det. FRI bruker det. Jeg bruker det. Larvik kommune bruker det. Det var slik Baker ville ha det. Han ville ikke tjene penger på det, og han ønsket ikke at noen skulle eie det. Han ville gjøre en forskjell.

Så hva er symbolet? Flagget ble laget som et symbol på likhet for å støtte oppunder homofiles rettigheter. Like rettigheter. Altså ikke mer enn andre. Heller ikke mindre. Bare det samme. Originalflagget hadde 8 farger. I dag bruker vi oftest flagget med 6 striper. Hver farge har sin betydning: Rød for liv. Orange for healing. Gul for solskinn. Grønn for natur. Blå for harmoni. Lilla for spirit. De to fargene som tidligere også var med var rosa, for sex. Og turkis for magi. Sex og magi er altså ikke symbolisert i det flagget som heises i Larvik kommune i dag.

De siste dagene har min lokalavis ØP mottatt mange leserbrev ang. flaggene. Partiet De Kristne har gått hardt ut mot PRIDE flagg. Det samme gjør gruppeleder for Larvik KrF Olaf Holm til ØP: – Å heise Pride-flagget handler om å gi en indirekte støtte til organisasjonen FRI (Foreningen for kjønns- og seksualitets mangfold). Derfor ønsker jeg å uttale meg.

I fjor var jeg med og arrangerte PRIDE i nettopp Larvik. Og det var på eget initiativ. Og selv om FRI gjør mye bra for mange blir det ukorrekt å si at det å heise flagget er å gi indirekte støtte til FRI. Jeg heiser flagget for å gi 100 % støtte til kjærlighet og inkludering. Ja, Oslo PRIDE arrangeres og eies av organisasjonen FRI. Larvik Pride ble derimot arrangert av blant annet undertegnede i fjor. Vi hadde en fantastisk feiring på torget i Larvik som ble avsluttet på Pakkhuset. Vår inngang handlet om kjærlighet og inkludering. Og det møtte opp mange. Mennesker som elsket andre mennesker, vennskapelig og romantisk. Til stede var og mennesker som lengtet etter kjærligheten. Mennesker med lik og ulik hudfarge, religion alder og legning heiste flagget for det som var viktigst av alt: Kjærligheten. Alle hadde sine grunner til å være der. Noen var der for seg selv. Andre var der for å vise støtte til andre. Hele poenget var at vi ville vise at vi er her for HVERANDRE.

Vi har ord for ideer, og det former vår tro. Jules Davidoff fra Goldsmiths Universitet i London gjorde en interessant studie på Himba stammen fra Namibia. Himba stammen har ikke noe ord for blått og heller ikke et reelt skille mellom grønt og blått. Jules visste medlemmene av Himba stammen en sirkel med 11 grønne firkanter og en blå firkant. Deretter ba han dem om å peke på den firkanten som skilte seg ut. Da jeg selv så bildet var det åpenbart at den blå firkanten skilte seg ut. Fordi – jeg er vant ti å se både blått og grønt. Har ikke noe spesielt forhold til hva som er best av de to fargene, men jeg klarer å skille dem fra hverandre. Men det gjorde ikke Himba stammen. Derimot er Himba stammen enormt gode på å se ulike nyanser i grønn. De ble vist nok et bilde – som i mine øyne var 12 kliss like grønfargete firkanter, men for dem var det åpenbart hvem som skilte seg ut. Måten mitt blikk er trent opp på hadde ikke en sjanse til å se nyanseforskjellene. Så spørsmålet er: Kunne vi sett homofili hvis vi ikke hadde hatt et ord for det, eller hadde vi da sett kjærligheten? Hvis du spør meg: «Trenger vi PRIDE flagg?», vil jeg svare: «Forhåpentligvis ikke så mye lenger, men akkurat nå ser vi ikke kjærligheten, vi ser ulikhetene.«Men betyr ikke dette da at vi bare viser fram ulikheter enda sterkere? At dette nettopp skaper et oss – dem skille? Jeg stiller meg selv det spørsmålet ofte.

Så tenker jeg på menneskene jeg møter jevnlig på grunn av mitt engasjement i saken. Den 13 år gamle gutten som ikke vil leve mer fordi han ikke blir akseptert av vennene sine. Fordi han er mer feminin i deres øyne enn det som er «normalt». De ser ikke kjærligheten og styrkene. De ser ulikhetene. Hvis han kan se at det finnes et fellesskap. Noen mennesker som tar han imot. Der han kan være feminin, maskulin, guttejente, jentegutt, hen, eller han spiller overhodet ingen rolle for meg. For når han møter meg skal han kjenne kjærlighet. Han passer inn. Og jeg heiser det flagget for han. For han trenger det symbolet. Jeg heiser flagget for pappaen som har en homofil sønn og som sliter med å fortelle det til vennene han og kona har hatt i så mange år. Som kjenner på skam når han går på butikken og som lar det gå utover kone og barn hjemme fordi han søker fluktveier med for mye alkohol. Denne pappaen trenger dette symbolet. Ikke som et provoserende symbol, men som et tegn på at det finnes liv. Harmoni. Solskinn. Også i et parforhold med to gutter. Og denne pappaen trenger å øve seg på å se fargen blå. For jenta som er vokst opp i et samfunn full av dogmer, men som har fått seg en venn online på utsiden av sin sekt. Og som føler hun synder hver dag.

Er det egentlig så farlig å flagge for likhet? Hvis det kan hjelpe mennesker med å føle seg elsket? Hva hadde vært mulig i verden hvis alle følte seg elsket, og virkelig jobbet for å slette skillet oss og dem. Jeg drømmer om et nytt flagg. Et verdensflagg – som forener alt. Der vi ser at vi alle er samlet. En enhet. Og at vi en dag tenker tilbake på den gangen det faktisk var nødvendig å reise PRIDE flagget, og kikker rundt oss og smiler til hverandre. Vi klarte det. Vi ser det nå. Vi trenger hverandre. Uavhengig av hvilken Gud vi tror på eller legning vi har.

Vi trenger hverandre, og vi kan gi hverandre det som jeg håper alle ser uansett hvilket bilde vi har foran oss: Kjærlighet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken