Gå til sidens hovedinnhold

Terningkast 5Formfulle svaberg og varm sommer fra Jacoby

Artikkelen er over 6 år gammel

Louis Jacobys sommer er vakker og munter. Formfulle svaberg, silkemyk vestavind, kjærlighet som blir borte og kjærlighet som kommer. Alt ligger i ordet. Louis Jacoby skriver setninger myke som fløyel, ord satt sammen på måter som skaper ny forståelse, i det kjente. Han synger om livet sånn det er, og sånn det kunne blitt.

Det var fullt på Galeiscenen da en av landets fremste visesangere inviterte publikum inn i sin kunst, torsdag kveld. Her var folk i alle aldre, og de kom for å høre Jacobys tekster, forsvinne inn i Jacobys velskrevne univers i to timer. Og han reiser langt og nært.

Først til Sverige og Evert Taube. Så til Italia og Thor Heyerdahl. Jacoby forteller om oppvekst og vakre damer i Italia. Om vennskapet med Heyerdahl og synger bursdagssangen han diktet til sin nære venn, da han fylte 75 år.

Det er en varm, humrende historie som bølger seg ut over en hel kveld. Alle viser flettes inn med små anekdoter fra køen på Polet i Larvik, via digitale barnebarn, til rulletrappa på Nordbyen. Det er personlig og nært, og skaper stor begeistring hos publikum. Alle små fortellinger om livet, gleden i en Aas juleøl og en tannpirker. De binder sammen og løfter opplevelsen til noe mer enn en ren konsert.

Vi skal snakke om musikken også. De er der, alle de kjente visene. De publikum synger med på, og som gjør at kjæresteparet på første rekke holder rundt hverandre.

Så byr Jacoby på flere nye tekster, noen så ferske at han aldri har spilt dem for et publikum før. Og en av disse er ei vise han skrev til et bryllup. Fra en brudgom til en brud. Han synger: «Selv om jeg er en enkel mann, går jeg gjennom ild og vann. Og følger dine spor, gjennom vann og frossen jord». Nært, direkte og ujålete. Og for en journalist som nettopp har blitt mamma og klamret seg til Louis Jacobys «Hverdag» i ett år, så kommer den også, helt innpå, som tekstene til Jacoby er.

Og så var det disse damene. Jacoby er glad i å se på damer, dette gjentar han til stadighet, og det speiler seg i tekster og historier fra scenen. Det er viser om vasne ekskjærester og mørke skjønnheter og en og annen gammel gris. Gjennom hele konserten balanserer Jacoby elegant mellom det komiske og det musikalske, i en sommerkonsert som rommer hele livet.

Oppfordringen er altså som følger: Ta med deg en du er glad i, og gå å se Louis Jacoby på Galeiscenen. Det gjør godt for hjertet.

Kommentarer til denne saken