Maria Merete Trøen og Anders Gjønnes besitter begge to en slik stemmeprakt man som publikummer nesten blir litt blasert. Når det er sagt - i konserten «Sjangermøte ved fjorden» får vi se dem i ukjent musikalsk farevann, og det er her konserten løftes til noe nytt og spennende.

De er to av Larviks desidert dyktigste sangere, Maria Merete Trøen og Anders Gjønnes. Punktum. Men talentet deres er udiskutabelt også utenfor bygrensene. Denne høstkonserten, «Sjangermøte ved fjorden», er først og fremst en forestilling i nettopp det – oppsiktsvekkende sangtalent. De briljerer begge to på sine respektive musikalske hjemmebaner; Trøen i soulsegmentet og Gjønnes i musikallandskapet. Her har de stålkontroll så til fingerspissene at det for oss som publikummere bare er å slappe av. Likevel er det når de går ut av komfortsonen og prøver seg på musikkstiler de ikke vanligvis boltrer seg i, konserten blir mest interessant.

Det er, dessverre, slik at vi som er fra Larvik og omegn nesten har blitt bortskjemt med disse to sangfuglene. Det er ingen tvil om at Maria Merete Trøen hadde gjort Aretha Franklin stolt når hun synger «Natural Woman», og Gjønnes får damene på første rad til å gispe etter luft når han med pondus framfører «Caruso», men det føles på en måte så trygt og stødig at man ikke helt lar seg rive med. Vi har sett og hørt dem før, om så hver for seg, vi vet hva de kan, og da skal det litt ekstra til for å bli fullstendig bergtatt. Det er derfor det er så forfriskende at dette sjangermøte-konseptet legger opp til at vi får se nye sider av dem. Det er sjarmerende, og ikke minst imponerende, når Trøen blir utfordret til å synge Sarah Brightmans del av låta «Time to say goodbye». Når hun sikter seg inn på de lyseste tonene, og treffer, bryter publikum ut i spontanapplaus, selv om hun på mange måter leverer bedre sangmessig i andre opptredener. For det er som dommerene i Idol til gangs oppfordrer deltakerne til – «vis oss noe nytt, det er utenfor komfortsonen magien skjer».

Når det er sagt hadde både Trøen og Gjønnes sanket inn flere stemmer enn samtlige Idol-deltakere dersom de boltret seg på TV i beste sendetid i går. For det føles jo til dels urettferdig å peke ut perfeksjon som et element som trekker ned en konsertopplevelse.