Eventyret om Svend Foyn

Biografi: Alf R. Jacobsen har forfattet biografien om Svend Foyn, fangst-mannen som trolig er mest kjent for sin oppfinnelse av harpungranaten. (Foto: Ascheoug)

Biografi: Alf R. Jacobsen har forfattet biografien om Svend Foyn, fangst-mannen som trolig er mest kjent for sin oppfinnelse av harpungranaten. (Foto: Ascheoug) Foto:

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Neste år er det 200 år siden Svend Foyn ble født. Aschehoug hyller fangstpioneren og nasjonsbyggeren med en stor biografi.

DEL

- Jeg håper boka kaster lys over en særdeles viktig del av utviklingen av det norske velferdssamfunnet. Dessuten håper jeg at jeg har skrevet en ramsalt sjøfortelling om en mann med en nesten ukuelig vilje og et utrolig mot. Man blir imponert over denne skikkelsen som aldri ga opp, men bevarte motet til tross for all motgangen han møtte, sier Alf R. Jacobsen, som har skrevet biografien, til NTB.

Forfatteren kaller Foyn både for polarhelt og nasjonsbygger. Han framholder at for Norges økonomi og utvikling som selvstendig nasjon, hadde Foyns livsverk svært stor betydning. Fremgangen og velstanden ble imidlertid skapt gjennom virksomhet som i dag betraktes som kontroversiell.

- Det var Foyn som åpnet Arktis for moderne fangst. Dessuten var virksomheten Foyn drev med ved Jan Mayen og østover mot Karahavet og Davisstredet forløperen til norsk polarforskning, forklarer forfatteren.

Mange kjenner til deler av Svend Foyns liv, blant annet gjennom Nordahl Rolfsens lesebok. Alle som vokste opp med denne leseboka vil huske skildringen av det dramatiske hvalrossangrepet ved Tusenøyene øst for Spitsbergen.

- Svend Foyn hadde et pågangsmot som var helt utrolig når man tenker på alle tilbakeslagene han opplevde. Han ble født under den verste krisen i Norge noensinne, i 1809. Det var dårlig med mat og Foyn var en spinkel gutt folk knapt trodde ville vokse opp. Han fikk også bunnkarakterer på skolen og ingen tiltrodde ham teoretiske evner av noe slag.

Jacobsen forteller så om en mann som kom i sitt rette element på sjøen, og som skulle vise seg å bli en av våre fremste sjømenn og fangstherrer.

- Dette viser at du kan ha forutsetningene imot deg - og likevel få det til.

- Det Svend Foyn viste var at nordmenn, utfattige og uten industri, kunne ta opp kampen med hvem det skulle være - og vinne. Og det på områder der andre hadde hersket i 200 år. Det er derfor Nordahl Rolfsen beskriver ham som en viking og en sjøhelt på linje med Tordenskiold.

I boka beskriver Jacobsen Foyns ukuelige vilje. Hvalskuta hans lå ved et tilfelle innefrosset ved havna i Tønsberg. Foyn og hans menn måtte sage seg igjennom metertykk is nesten ei hel mil for å få ut båten.

- Mens de holdt på å skjære, var han så uheldig at han falt ut i det iskalde vannet. Men han gikk ikke på land. Nei, han sto på isen i sur vind, tok av seg klærne, vridde dem, kledde på seg igjen - og gikk på med krum hals igjen.

Et annet kjennetegn, får vi vite, var hans sterke religiøse overbevisning og at uansett hvor rik han ble (kanskje Norges rikeste mann på den tiden), så forble han like usnobbete.

- Han var preget av en haugiansk innstilling og privat sløseri var det verste han visste.

Men hvordan kan det ha seg at en slik person er nesten helt glemt i dag, Jacobsen?

Forfatteren forklarer at det skyldes motstanden mot hval- og selfangst som grodde fram på 60-tallet. En motstand som kulminerte i forbudet mot kommersiell hvalfangst i 1986, og en sterk kritikk av selfangst.

- Det ble politisk ukorrekt å framstille det som noe positivt at Norge hadde vært en ledende fangstnasjonen. Men det er synd dersom vi dermed fortrenger og glemmer at hvalfangst og selfangst utgjorde vår første oljealder; en periode som økonomisk la grunnlaget for den andre oljealderen som begynte i 1969, da vi fant Ekofisk.

- Vi må ikke glemme historien. Det er vår virksomhet på havet som har gjort oss til det vi er i dag, sier Jacobsen avslutningsvis. (ANB-NTB)

Artikkeltags