Terningkast 3: For mye av det uttalte i novellene

liv hege refsdal *** Local Caption *** liv hege refsdal

liv hege refsdal *** Local Caption *** liv hege refsdal

Artikkelen er over 7 år gammel

Les anmeldelsen av Liv Hege Refsdals bok "Kjærlighet, løgner og ølglass".

DEL

De 13 novellene i «Kjærlighet, løgner og ølglass», Refsdals «voksenbokdebut», framstår mer som fortellinger eller historier hvor hennes erfaringer som leverandør av ukebladnoveller blir litt vel framtredende. Det hele preges av litt for mye fortellerlyst – her blir for mye forklart og for mye uttalt, mens det ofte er det uuttalte eller vagt antydede som særpreger den gode novellen.

Både dialogen og fortelleravsnittene kunne med fordel vært skåret betydelig ned og omarbeidet. Det er ikke alt som behøver sies eller skrives. Novellene i boken mangler i stor gradden fortettede helheten i historiene som man forventer av denne sjangeren. Lesingen vanskeliggjøres også unødig av konsekvent bruk av anførselstegn – i stedet for talestrek – i dialogen.

Når det er sagt, må det også understrekes at Liv Hege Refsdal utvilsomt har et skrivetalent. I sine noveller tar hun for seg alvorlige og aktuelle temaer som for eksempel voldelige ektemenn, spillegalskap og sterke følelser som hevn og kjærlighet. Hun skriver gjerne om alvorlige ting med glimt i øyet, og byr på overraskende sluttpoenger, slik novelleformen krever.

Særlig i novellene «Fargespill» og «Frieriet» viser hun tegn på et gryende forfatterskap i denne sjangeren. Totalt sett virker imidlertid «Kjærlighet, løgner og ølglass» noe uferdig; en bok med et betydelig forbedringspotensial. Forhåpentlig har Liv Hege Refsdal mer på lager. Da bør hun jobbe målbevisst med å videreutvikle fortellerspråket – pusse og gnikke, kutte, vri og vende på ord og uttrykk. For ennå har hun et stykke vei å gå.

Artikkeltags