Terningkast 3: Greit uten å gnistre

Klode inni kloden: Lysende kloder stiger opp av og ned på Tellus, aktiveres og slipper Armageddon løs, i nyfilmatiseringen av sc-fi-klassikeren The Day the Earth Stood still. Filmen, som har Matrix-helten Keanu Reeves i hovedrollen, har verdenspremiere på Munken og Hjertnes i dag.

Klode inni kloden: Lysende kloder stiger opp av og ned på Tellus, aktiveres og slipper Armageddon løs, i nyfilmatiseringen av sc-fi-klassikeren The Day the Earth Stood still. Filmen, som har Matrix-helten Keanu Reeves i hovedrollen, har verdenspremiere på Munken og Hjertnes i dag. Foto:

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Her om dagen frydet jeg meg over nyinnspillingen av kultklassikeren «The Invasion of the Body Snatchers» på en tv-kanal. I dag kommer remaken av «The Day the Earth Stood Still» på verdens kinolerreter. Og den er underholdende nok, men uten den helt store nerven i storyen.

DEL

Jeg medgir at jeg liker science fiction. Det er riktignok sjelden man kommer over de virkelig originale knallfilmene i sjangeren, men det er noe med tematikken og teknologien, estetikken og de ofte storslåtte scenene som vanligvis pirrer og fascinerer.

Denne nyinnspillingen av klassikeren fra 1951 hører imidlertid ikke til de mest skjellsettende sjangeropplevelsene. Storyen er en tanke ufokusert og henger i en syltynn og ikke særlig troverdig tråd. Ja, tidvis bikker hele filmen over i pur kitsch, og det blir heller aldri ordentlig spennende. Også plottets turningpoint mot virker særdeles søkt.

Men filmen styrer i hvert fall unna de mest elleville eksplosjonsorgiene og det heftigste hjerteinfarkt-tempoet, har en rolig, men lovlig friksjonsfri dramaturgi og inneholder mye spektakulær kameraføring i et mystisk halvlys med blålige overtoner.

Plott: Utenomjordiske Klaatu (Keeanu Reeves) arriverer jorden med oppdrag å redde kloden - fra menneskenes ødeleggelse.

Imidlertid treffer uttrykksløse robot-Klaatu Dr. Helen Benson (Jennifer Connelly) og hennes fremmelige stesønn (Jaden Smith) på sin jordreise, opplever at menneskeapene har sine sider og begynner å tvile på hele utryddelsesprosjektet.

Samtidig som hans ledsager og beskytter fra outer space, et overdimensjonert monster med stramme muskler og kul hjelm, starter Armageddon ved å slippe løs en gammeltestamentlig sverm av mekaniske bier som slurper i seg alt av mennesker og materie på sin vei.

Tja, ikke særlig originalt altså, og skuespillerne forblir også stivbent uengasjerte. Det gnistrer aldri av verken story eller samspill, og dette er langt unna den dystre dramatikken, skremmende settingen og sitrende nerven man opplevde i nyfilmatiseringen av H. G. Wells «Klodenes kamp». Men altså grei nok underholdning for sci-fi-fansen.

Og budskapet kan ingen være uenig i: Dialog er bedre enn vold og våpen når ting er i ferd med å gå ad undas og menneskeheten står på stupet.

Og da er som kjent et hvert skritt tilbake et framskritt.

Artikkeltags