Terningkast 6: Helstøpt og troverdig krim

Kan smile: Krimforfatter Jørn Lier Horst kan koste på seg det helt store smilet. «Jakthundene» ? hans åttende bok om politiførstebetjent William Wisting ? er hans beste til nå. (Arkivfoto)

Kan smile: Krimforfatter Jørn Lier Horst kan koste på seg det helt store smilet. «Jakthundene» ? hans åttende bok om politiførstebetjent William Wisting ? er hans beste til nå. (Arkivfoto)

Artikkelen er over 7 år gammel

Politiførstebetjent William Wisting er blitt en kjær skikkelse for krimlesere.

DEL

Nå er han her igjen. Med «Jakthundene» leverer Jørn Lier Horst en helstøpt roman - hans beste til nå.

Den åttende boken om den sindige førstebetjenten fra Stavern topper alle sine forløpere. Ikke fordi den er mer spennende enn tidligere Wisting-historier, men fordi helhetsinntrykket er så bunn solid. Så helstøpt er den, at vi ikke nøler med å hente fram toppkarakteren.

Handlingen foregår over noen regntunge høstdager. Utgangspunktet er en 17 år gammel sak ¿ bortføringen av og drapet på unge Cecilie Linde. Mannen som ble dømt for ugjerningen er nettopp sluppet fri fra soning og vil ha sin sak gjenopptatt fordi han mener politiet hadde fabrikkert hovedbeviset mot ham.

Wisting ledet etterforskningen den gang. Nå blir han selv satt under etterforskning og suspendert fra jobben ¿ en uvant og ubehagelig opplevelse. I det skjulte og med hjelp fra forskjellig hold, setter han i gang etterforskning for å finne ut hvem av kollegene som forfalsket beviset for 17 år siden.

Wistings datter Line, journalist i VG, dekker et drap i Fredrikstad. Saken synes etter hvert å ha tråder til Larvik og kanskje også til den gamle drapssaken. Hun bistår faren i letingen etter tråder og svar. Samtidig forsvinner nok ei ung jente i Larvik. Er det noen sammenheng mellom sakene?

Det er en tidløs og klassisk kriminalhistorie Jørn Lier Horst byr på i «Jakthundene», en historie fri for outrerte elementer. Det gjør historien troverdig. Horst har evnen til å leve seg inn i et mulig tankeforløp både hos ofre og gjerningsmenn, pårørende og etterforskere, med den menneskelige faktor som et gjenkjennelig element. Her er det verken «supermenn» eller «superskurker», men et persongalleri og et handlingsforløp som står til troende. I så måte høster forfatteren utvilsomt mye fra sine egne opplevelser og erfaringer som politietterforsker.

Politierfaringen gir også solid bakgrunn for å beskrive etterforskningsgrep og kriminaltekniske prosedyrer slik de faktisk er i norsk politi, samt påpeke hvilke fallgruver en etterforsker kan snuble ned i når store og vanskelige saker skal nøstes opp.

Kunnskap og erfaring er viktig, men det er til sjuende og sist evnen til å formidle gjennom språk og fortelling som avgjør om forfatteren treffer sitt publikum.

Og Jørn Lier Horst har for lengst bevist at han kan sitt skrivefag. I «Jakthundene» er det flyt og sammenheng fra første ord til siste punktum. Horst skriver på en medrivende måte, historien drives hele tiden framover i det som er blitt en førsteklasses krim.

Fjorårets bok «Vinterstengt» ble hedret med Bokhandlerprisen. «Jakthundene» er enda bedre. Det skal bli særdeles vanskelig for juryen til norsk krims ypperste hedersbevisning ¿ Rivertonprisen ¿ å komme utenom Jørn Lier Horst denne gang.

Og til alle trofaste lesere av bøkene om William Wisting er det bare en ting å si: Gled dere!

Artikkeltags