Terningkast 5: Hilde Dahl: «Hope is happiness»

Artikkelen er over 8 år gammel

Spiller også live i Bølgen lørdag.

DEL

Hvor langt kan Hilde Dahl komme? Det er spørsmålet jeg sitter igjen med etter å ha hørt debutalbumet «Hope is happiness» en del ganger.

For en ting er klart; det som kan gjøre at karrieren kan ta fart etter årene med mange roller i stort sett lokale oppsettinger, er hvorvidt jenta med adresse Larvik i flere år, får det rette materialet å jobbe med, de rette forbindelse og en oppbacking som kan løfte henne opp og fram i en tøff bransje.

Debutalbumet gir ikke svar på det. Imidlertid forteller det om en artist med stort potensial. Hilde Dahl har en vakker stemme. Like fullt er det langt mer enn bare behagelig å høre henne synge. For i det sarte og vare ligger det også en styrke. Hilde Dahl har utstråling ikke bare på scenen, det så vi ikke minst under sommeren Wresvijk-kabaret i Stavern, men også når sangene formidles i et album.

Jeg er mer usikker på hvor god hun er som låtskriver. Sangene på debutalbumet er melodier signert Dahl med venner, til tekst fra klassiske engelske dikt. De er langt fra svake. Melodiene er behagelige, det brukes flere musikalske grep som sikrer variasjon, men det er for få som hever seg opp fra det jevnt gode.

Personlig liker jeg best der instrumentene er få og produksjonen strippet. Låten «April is the world again», med bare Lars Støvland på piano og Jonas Kilmork Vemøy på trompet er da også min klare favoritt på albumet.

Noen av låtene hadde hatt godt av en ekstra runde i miksingen, f. eks. med litt mindre framtredende trommer enkelte ganger.

Når det er sagt er det ikke vanskelig å høre at Hilde Dahl har hatt med seg et knippe fremragende musikere på albumet. De gjør alle en utmerket jobb på låtene som vel best kan karakteriseres som behagelig jazzpreget pop, krydret med forskjellige musikalske krydder.

Foruten de egne låtene, tar Hilde Dahl også for seg to Beatles-klassikere, Eleanor Rigby og Blackbird. Slikt kan fort gå galt. Lennon/McCartney må gjøres med omhu og følelse. Derfor er det godt å slå fast at begge tolkningene ikke bare holder mål, men faktisk er veldig gode.

Det forteller at sangeren og formidleren Hilde Dahl så langt er langt bedre enn låtskriveren.

I lokal sammenheng er dette et toppalbum, men Hilde Dahl er en så talentfull artist at hun bør bedømmes ut fra et langt større nedslagsfelt. Da er det fortsatt en vei å gå.

Artikkeltags