Terningkast 4: Lovende visehyllest til lokal kyst

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Kystens landskap og kystens folk er tema for Skagerakkærnes viser, en hyllest særlig til kyststrekningen fra Svenner til Jomfruland. Nå har gruppen samlet 12 av sine låter på CD.

DEL

Det er lovende platedebut Skagerakkærne har begått. Særdeles positivt er det at platen inneholder utelukkende egenkomponerte viser - nytt materiale som føyer seg godt inn i og viderefører en mangeårig visetradisjon.

Tekstene spenner fra poetisk idyllisering av skjærgårdsliv i flere årstider som for eksempel i «Menuett i juni», «Jomfrulandsvår», «Seinsommer» og «Novemberlykke», til det mer alvorlig reflekterende i viser som «Krigsseileren» og «Soloppgangen over Bohuslän». Til og med den klassiske tresjekta med den gjenstridige motoren har fått sin egen vise i «Aanesen & Rapp».

Mange vil nikke gjenkjennende til steder og fenomener som besynges. Åpningssangen, «Svenner fyr», er nærmest som en mektig kantate til fyret å regne, med den for lengst forstummede tåkeluren som inngangsakkord.

Skagerakkærnes CD-debut lover godt for fortsettelsen. En ny plate er nemlig allerede på beddingen, trolig med et kraftigere lydbilde, for trioen er nå blitt en kvartett.

Debutplaten inneholder mye godt visemateriale og komposisjoner som går langt utover «tregrepsvarianten». Platen byr på et møte med ekte sangglede i tidvis avanserte og nærmest sjangeroverskridende arrangementer - fra den klassiske visen og over mot popen. I så måte kan den også virke en smule fornyende på en sjanger som kanskje litt for sterkt domineres av arven fra tidligere «giganter».

På noen områder svikter det imidlertid litt. Tekstene er litt for variable - fra det elegant poetiske til rimsmedens rene klisjeer. Musikalsk er det også en del å hente, særlig på presisjonen. I unison sang burde man i det minste tilstrebe like ansatser og lik tonelengde?

Det mangler også litt på sounden i enkelte av låtene. Vokalen blir ofte litt for framtredende og «nærgående» i forhold til kompet, og lydelementene blir stående hver for seg i stedet for å smelte sammen til en musikalsk enhet. Det er imidlertid først og fremst en teknisk utfordring når platen skal mikses etter studioopptakene.

Alt i alt er imidlertid «Fra Jomfruland til Færder» en positiv musikalsk opplevelse. Dette er musikk for de lyse sinn, med klang av salt sjø og sommer, og vi gleder oss allerede til neste plate.

Artikkeltags