Ny solid krim fra Jørn Lier Horst

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

Ved sankthanstider finner en guttunge en joggesko med en avrevet venstrefot i Korntin.

DEL

William Wisting står overfor en ny drapssak.

Med det makabre funnet åpner Jørn Lier Horst sin nye kriminalroman – den sjette i rekken av bøker om den sympatiske politiførstebetjenten William Wisting. At forfatteren velger et åsted bokstavelig talt i synsfeltet fra sin skrivestue på Fredriksvern Verft, er ingen tilfeldighet. At historien også denne gang utspiller seg i Stavern og omegn, gir ekstra dimensjon til opplevelsen for lokale lesere.

Nok en gang blir Larvik-distriktet arena for drap og mørke gjerninger, og nok en gang står Wisting, nå en smule utbrent, uinspirert og overarbeidet, foran et tilsynelatende uløselig kriminalmysterium.

Flere sko med avrevne venstreføtter skal etter hvert dukke opp på kjente og kjære steder langs kysten i Stavern og Brunlanes. Wisting og hans begrensede etterforskningsteam ved politistasjonen i Larvik setter nå funnene i forbindelse med uoppklarte forsvinningssaker fra høsten året før. Tre mannlige pensjonister og en psykisk syk kvinne er meldt savnet, og det skal vise seg at de på forskjellige måter er knyttet til hverandre.

Forbindelsen mellom de tre pensjonistene strekker seg langt tilbake i tid, til den kalde krigens dager og hemmelige «stay behind»-grupper, en type halvmilitære etterretningsgrupper som sin tid ble avdekket i kjølvannet av den såkalte Gjeterøya-saken i slutten av 1970-årene. Men hvorfor er noen ute etter å drepe dem nå, flere tiår senere? Har noen av etterkommerne deres, for eksempel et drapsdømt barnebarn av en i gruppen, noe med saken å gjøre?

Wisting nøster sakte, men sikkert, opp trådene. Saken tar flere overraskende vendinger underveis, før det hele topper seg i en særdeles dramatisk avslutning.

Jørn Lier Horst har nok en gang levert en solid kriminalhistorie med et intrikat plott, en handlingsmettet historie med politiførstebetjent William Wisting som en troverdig hovedfigur. Her har Lier Horst stor fordel av sine egne erfaringer som politietterforsker, og kan gi autentisitet til så vel etterforsk- ningsmetoder som taktisk framdrift. I så måte føyer «Bunnfall» seg godt inn i rekken av anbefalingsverdige kriminalhistorier fra Lier Horsts hånd. Wistings talentfulle journalistdatters stadige evne til å vikles inn i farens saker og til å dukke opp i dramatiske oppklaringssekvenser, står imidlertid ikke i samme grad til troende.

Tidligere drapsdømte med lang tids fengselssoning bak seg spiller også en rolle i boken. I forlagets lanseringsbrosjyre uttaler forfatteren selv at han etter møter med innsatte har gjort seg tanker om hva straff gjør med et menneske. Ifølge forlaget, er «Bunnfall» blitt en roman om forbrytelse og straff. Som kriminalroman betraktet, er det solid håndverk som er levert. I den grad meningen også har vært å drøfte hensiktsmessigheten ved lange fengselsstraffer, kommer den imidlertid til kort. Til det blir innspillene for overfladiske og påstandene om temaet som uimotsagt framkommer i dialogen i boken for enkle å imøtegå.

Ser man på «Bunnfall» som en historie blott til lyst – og jeg velger å oppfatte den som det – får den ståkarakter – og vel så det. Så er den da også hovedbok i Bokklubben Krim & Spenning, og jeg vil tro at den for lengst etablerte krimforfattende politimannen fra Larvik med dette er et godt steg nærmere Rivertonprisen. Seks bøker med William Wisting i hovedrollen er det blitt siden debuten i 2004. I likhet med en stadig økende leserskare, gleder jeg meg allerede til den neste.

Artikkeltags