Ren forteller-glede fra Bjørn Bergene

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Han øser raust fra eget minneskrin, Bjørn Bergene, i sine bøker fylt med småstubber og historier fra barndom og oppvekst. Og han gjør det med ren og skjær fortellerglede.

DEL

«Himmelske pannekaker», som nå ligger fersk i bokhandlerhyllene, er den siste av i alt seks små bind med fortellinger fra forfatterens oppvekst i storfamilien på gård i Lågendalen på 1950-tallet. Små og store hendelser beskrives med glimt i øyet. Enkelte historier er ustyrtelig morsomme - som for eksempel historien om «Utedassen» og «Fars herreselskap» - mens andre preges av underfundig hverdagsfilosofi og småpjokkens enkle analyser av små og store hendelser på livets tidvis vanskelige vei. For det er levd liv Bjørn Bergene forteller om - og det er først og fremst en god, gammeldags forteller han er.

De gode historiene forsterkes med hans egne tegninger, og også en tegning signert hans 12-årige datter.

Med et frodig og slentrende språk og sin nærmest muntlige stil, har Bergene beina solid plantet i en folkelig fortellertradisjon med røtter langt tilbake i tid. Her føyer han seg inn i en sjanger hvor fortellere som Prøysen og Sandbeck er blant de mest ruvende, en sjanger som nådde et stort publikum gjennom for eksempel Nils Johan Ruds «Magasinet for alle».

I våre dager er den folkelige fortellingen skjøvet mer og mer til side av den moderne romanen og en mer problematiserende og intellektuelt analyserende litteratur. Derfor er det på mange måter befriende å lese sprudlende småstubber som de Bjørn Bergene byr på - ikke blott til lyst, men faktisk også tidvis med appell til en smule ettertanke.

Den gode fortellingen går aldri ut på dato, og i en tid da visuelle medier dominerer, er en forteller av Bjørn Bergenes kaliber vel verdt å lese. Selv om fortellerspråket ikke hele veien er like gjennomført elegant, evner han å fenge leseren og holde på oppmerksomheten.

Enkelt og folkelig er ikke, slik noen kanskje oppfatter det, noe mindreverdig. Snarere tvert imot. Og når man, som Bjørn Bergene, også dokumenterer en tid og et samfunn som mange vil nikke gjenkjennende til, men som for lengst er borte, får fortellingene også ytterligere betydning.

Bergenes bøker oppfattes vel av mange som hjemmehørende i kategorien lokallitteratur. Han plasserer seg kanskje selv også der, navnet på hans eget lille utgiverforlag tatt i betraktning. Det blir imidlertid en feilplassering. For selv om fortellingene i hovedsak er knyttet til et begrenset område øst for Lågen og strekningen fra Kvelde til Larvik, kan de leses med like stor glede av nordlendinger som av lågendøler. For sånn er det bare med den gode fortellingen. «Himmelske pannekaker» - les og nyt!

33163045 svend.einar.hansen@op.no

Artikkeltags