Magnus Holm har fulgt spesielt godt med på roboten som ble sendt av gårde ut i verdensrommet. Han har nemlig sittet i huset på Gubba i Nevlunghavn og undret seg over fenomenet roboter.

Han smiler beskjedent.

– Da Curiosity landet ble på en måte min faktabok for barn mer aktuell, sier han over en kopp kaffe på bakeriet i Havna.

Magnus Holm er frilanser for Forskning.no og Nysgjerrigper. Det var moren hans, Dagny Holm, som skrev den første boka i Mangshou forlags «Nysgjerrig på»-serie.

– Egentlig hadde jeg lyst til å skrive om aper, men forlaget syntes de hadde nok om dyr. Etter to dagers grubling, fant jeg ut at jeg gjerne ville skrive om roboter.

Han satte i gang da han fikk klarsignal.

– Vi har jo mange roboter blant oss allerede, men vi kjenner dem ikke igjen. Det er få roboter som er maskinmennesker.

Det spørsmålet den ferske forfatteren syntes var vanskeligst, er: Hva er en robot?

– Ordet robot kommer fra tsjekkisk og betyr «hardt og kjedelig arbeid». Men er en vaskemaskin en robot? Eller en fjernstyrt bil?

Magnus Holm fant ut at selv de som jobber med roboter, ikke er enige om hva som beskriver en robot. Derfor har han stilt spørsmålene: Er den datastyrt? Forhåndsprogrammert? Bruker den sensorer?

– Allerede på 1700-tallet bygget franskmannen Jacques Vaucanson ei mekanisk and som kunne plukke korn med nebbet og bæsje det ut. Men var det en robot? Den var ikke datastyrt, ikke forhåndsprogrammert eller hadde sensorer. Men den samme mannen laget en programmerbar vevstol, legger Magnus Holm til.

Han blar fram illustrasjonen i boka.

– Da er vi et skritt nærmere en robot, svarer han selv.

I boka kan vi lese at det var General Motors i USA som begynte å bruke den første datastyrte roboten Unimate på sin bilfabrikk i 1961.

– Jeg synes dette er drømmejobben: Å ha unnskyldning for å skrive om ting som jeg uansett har lyst til å finne ut mer om.

«Nysgjerrig på Roboter» er hans første bok.

– Det er et så avansert tema at jeg har måttet intervjue en masse forskere, både i Norge og verden for øvrig. Mye er så nytt at det ikke er skrevet ned.

Dessuten har han hatt behov for gode forklaringer.

– En må skjønne det veldig godt for å skrive for barn, sier han og blar gjennom beskrivelser av droner i lufta, robotgeologer på Mars, fjernstyrte kirurgroboter og melkeroboter for kyr.

Fortsatt er spørsmålet om det er mulig å lage en tenkende robot ubesvart.

– Ingen vet helt hva det er å tenke. Og hva er grensen mellom maskin og menneske?

Forskningsjournalisten og forfatteren undrer fortsatt over temaet. Såpass mye at han har laget en egen blogg for å følge utviklingen innen robotforskning videre.

Curiosity har landet og boka til Magnus Holm er ferdig skrevet og står i bokhandlenes hyller.

– Robotene er jo til for å gjøre livene våre bedre, sier han.

Roboter som brukes i krig er et unntak, men Holm understreker at mye av utviklingen av roboter som har kommet menneskene til gode, er utviklet nettopp av forsvaret.

– Voksne kan også lese denne boka. Det finnes ikke mye populærvitenskapelig litteratur om roboter på norsk, smiler han, litt uvant med å drive reklame for seg selv.