– Hjemme hos oss hadde vi en fullstendig kvintett. Far spilte førstefiolin, min bror Thoralf andrefiolin, min bror Nils cello eller fløyte, min søster Sofie og jeg firhendig piano.

I 1944 satt Anna Lindhjem og skrev ned sine minner om sin oppvekst med sang og musikk i Larvik. Det var krig i Norge og skrivepapir var vanskelig å få tak i. Hun var likevel opptatt av å formidle distriktets musikkhistorie, og samlet inn, kartla og skrev møysommelig ned opplysninger om musikklivet i Larviks-distriktet.

– Som musikkskribent feirer jeg i år mitt 35-årsjubileum i all stillhet. Om krigen bare ville slutte! Og vi få bedre papir!

Anna Lindhjem vokste opp i en musikalsk familie i Møllestredet i Larvik. Faren var organist i Larvik kirke, dirigent i Larvik sangforening og komponerte egen musikk. Foreldrene hadde tidlig forventninger om at lille Anna også skulle lære å spille. Starten var imidlertid ikke så enkel:

– Vi hadde flygel, som far hadde kjøpt hos kammerherre Treschow. Da jeg var seks år gammel, bestemte mor at jeg skulle begynne å spille hos frøken Stenberg. Det gikk dårlig. Senere ble det fru Lugg som skulle streve med meg. Det gikk også dårlig, men det var vel helst min egen skyld. Jeg hadde ikke lyst.

For Anna Lindhjem ble det møtet med musikklærerinnen Lina Hysing som virkelig vekket lidenskapen for musikk.

– Så lot far meg gå til frøken Hysing. Der fikk jeg sannelig luft under vingene. Jeg forstår nu at frøken Hysing var en godt utdannet musikklærerinne, men hvor hun hadde fått sin utdannelse vet jeg ikke. Hun var datter av rektor Hysing. Det skal dog være sagt her i denne bok at frøken Stenberg og fru Lugg hadde det tyngste arbeid med å lære meg notene. Man kan jo heller ikke forvente at en husmor skulle ha samme inspirerende musikksjel som en ugift godt utdannet ildsjel som frk. Hysing.

Annas søster Sofie spilte også piano hos frøken Hysing. Hun kunne fortelle om en streng pianolærerinne som gjennom knallhard disiplin tvang fram gode resultater hos elevene sine. Frøken Hysing var tunghørt, men merket likevel hver minste feil elevene gjorde på pianoet. Hun hadde høye ambisjoner på vegne av de to Lindhjem-søstrene. Til tross for den strenge disiplinen, elsket de pianotimene hjemme hos frøken Hysing i Bredochs gate ved Torget. Søstrene terpet i timevis, både før og etter skolen. Når de skulle framføre det de hadde øvd på, var frøken Hysing så spent på deres vegne at hun ikke torde å være i rommet mens de spilte. Hun satt i sideværelset, og viste en enorm lettelse da det hele var over og framføringen hadde gått fint.

Anna Lindhjems grundige musikkopplæring fra frøken Hysing i oppveksten ga henne en retning for videre yrkesliv. Bare 14 år gammel vikarierte hun for faren sin som organist i Larvik kirke. Etter lærerskoleeksamen i 1894, studerte hun orgelspill ved Musikkonservatoriet i Kristiania. Anna jobbet som lærer i Sandefjord, og en periode organist i Tjølling, men det var som musikkskribent hun virkelig skulle gjøre seg bemerket.

– Jeg ble først lærerinne, siden organist og deretter musikkskribent, skrev Anna Lindhjem i 1944.

Anna Lindhjem var glødende opptatt av musikkhistorie og musikkens plass i det gamle bondesamfunnet. Hun skrev flere musikkhistoriske bøker fra Larviks-distriktet. Larviks musikkhistorie fantes lenge som upublisert manuskript på Larvik bibliotek, men har trolig gått tapt. Tjøllings musikkhistorie finnes fortsatt.

– Hvordan kom jeg i tankene om å skrive Tjøllings musikkhistorie? Jo, det hendte at jeg lånte boken til Lorens Berg: «Tjølling» av min søster. Jeg kjente den ikke, men leste nå hvert eneste ord. Jeg så at den manglet noe. Den manglet det som lå meg nærmest, nemlig musikken i bygda. Jeg visste de ville gjerne synge og spille hvis de hadde råd til å kjøpe instrument. De ledige timer måtte de benytte til noe. Hele dagen var de opptatt med kroppsarbeid. Sjelen måtte også få litt å gjøre. Dette var den første grunn. Den annen var, at far, som var født i Tjølling og hadde hele sin ungdomstid der, var meget musikalsk og min datterkjærlighet tvang meg til å gjøre det.

I årenes løp skrev Anna Lindhjem til sammen 16 bøker og manuskripter. Hun var særlig opptatt av kvinner i musikken. I 1931 skrev hun boka «Kvinnelige komponister i Skandinavien». Her ga hun en grundig biografisk gjennomgang av kvinner som skrev musikk på 1800- og 1900-tallet, og tilegnet boka «Til alle Skandinaviens musikklærerinner. Hun var opptatt av at kvinner skulle få plass når musikkhistorien ble skrevet, og kommer i boka med et lite hjertesukk:

– Slutt med forkortelser av fornavn. Mitt navn må ikke skrives eller trykkes med A. Lindhjem. Hvordan skal man finne et kvinnenavn, når navnet i kataloger, bøker og programmers navneliste kun er etternavnet?

De siste årene av livet bodde hun i Gressvik ved Fredrikstad. Her fortsatte hun sitt forfatterskap helt fram til hun døde i 1963. De siste årene Anna Lindhjems grandnevø Per Thorvald Larsen utgitt flere av bøkene hun skrev på nytt, til glede for nye lesere.

Kilder: Anna Lindhjem (1944): Vår lille musikkhistorie fra Larvik, Anna Lindhjem (1951): Tjøllings musikkhistorie, håndskrevet manuskript, Anna Lindhjem (2013): Dagbøker fra Gressvik, etterord av Per Thorvald Larsen, Østlands-Posten 28.12.2013 og Digitalarkivet.

Tegning basert på foto fra boka Anna Lindhjem (2011): Kvinnelige komponister i Skandinavien.