Gå til sidens hovedinnhold

Åpent brev til Bent Høie i anledning den internasjonale transsynlighetsdagen 31. mars

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I 20 år har både binære og ikke-binære transpersoner sagt i fra om at tilbudet om kjønnsbekreftende behandling ikke er godt nok. I over 10 år har vi blitt lovet et verdig helsetilbud. Hvor blir det av?

I 2015 kom den første rapporten som slo fast at Norge gir kjønnsbekreftende behandling til for få og at det etablerte systemet ikke er godt nok. Siden den gang har vi fått en ny ikke-psykiatrisk diagnose for transpersoner i tillegg til en nasjonal faglig retningslinje som tydelig sier at helsetilbudet til transpersoner må gjennom en omfattende omorganisering.

Hvorfor har ikke helsemyndighetene tatt grep?

Vi mener det skyldes at den nasjonale tjenesten aktivt motarbeider de nye retningslinjene. Den nasjonale tjenesten er ofte ute i media og snakker ned kjønnsbekreftende behandling og forsterker antagelser om at kjønnsbekreftende behandling er farlig og at mange angrer.

Kjønnsbekreftende behandling er ikke nødvendigvis farligere enn annen lignende medisinsk behandling. Andelen som angrer på denne type behandling er lavere enn for mange andre typer medisinsk behandling.

Vi må ikke glemme de som ikke har fått noen behandling og som har fått sine liv ødelagt av det, og heller ikke glemme alle som har fått en betydelig bedret livskvalitet etter å ha fått den tilrettelagte helsehjelpen de trengte.

Dagens behandlingstilbud på Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) har vist at de ikke har kompetanse til å ivareta mangfoldet i pasientgruppen. NBTK har heller ikke tillit i sin pasientgruppe. Et bedre behandlingstilbud forutsetter at behandling baseres på tverrfaglig kompetanse og at pasienter møtes med respekt. Det er personene som har behov for kjønnsbekreftende behandling som selv vet best hvordan tilbudet bør struktureres for å møte deres behov.

Et nytt behandlingstilbud må ta pasienter på alvor og involvere pasientorganisasjonene i arbeidet. FRI synes det er positivt at de nye nasjonale retningslinjene tydelig presiserer at man har rett til reell medbestemmelse og informasjon og at man ikke skal oppleve unødig sykeliggjøring eller psykiatriske utredninger, men dette har ikke blitt implementert.

FRI støtter en desentralisering av behandlingstilbudet. Dette krever omfattende kompetanseheving av behandlere over hele landet. Det er viktig at denne skoleringen er tverrfaglig og normkritisk, og blir gitt av spesialister på feltet med tidligere behandlingserfaring, slik som Helsestasjonen for kjønn og seksualitet i Oslo kommune, samt fastleger, sexologer og annet helsepersonell flere steder i landet. Våre krav er helt i tråd med internasjonale standarder for helsehjelp, endringen i diagnosemanualen og de nye nasjonale faglige retningslinjene.

Vi får ikke et verdig helsetilbud for verken binære eller ikke-binære transpersoner uten at vi tar et oppgjør med den uverdige praksisen hos NBTK. Bent Høie må tørre å ta dette oppgjøret. Så lenge NBTK sitter med definisjonsmakten vil alle gode endringer bli motarbeidet.

Kommentarer til denne saken