Regjeringen har laget en «Nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff 2017-2021». Det er et strategidokument om hvordan Norge skal løse helt essensielle utfordringer i kriminalomsorgen, eller i denne sammenheng, nøyaktigere sagt: på vei ut av kriminalomsorgen. For ved tilbakeføring etter gjennomført straff, kan det oppstå samordningsutfordringer eller «glippsoner».

Gjengangere i fengsel er et gammelt, men dessverre fremdeles et sentralt tema. Soningsskader, utenforskap og de nye sosiale kontaktene innenfor murene fører til problemer med å bli løslatt. Det gjelder spesielt hvis den innsatte/straffedømte ikke har klar bolig, sosialt nettverk eller arbeid. Og på arbeidsmarkedet møter mange utfordringer. Selv de som har langt arbeidserfaring opplever å bli holdt utenfor og sliter med å få jobb. Dette gjør at man økonomisk kommer i vanskeligheter, og lettere kan ty til ny kriminalitet.

Ut fra et kristendemokratisk perspektiv, er formålet med justispolitikken å sikre at den straffedømte får mulighet til å gjøre opp for sine kriminelle handlinger, samtidig som det skal bidra til rettferdighet for fornærmede. Når straffen er soningen er gjort, bør den innsatte/ domfelte kunnestarte på nytt og få arbeid og bli inkludert i samfunnet. Det er ikke alltid så enkelt, dessverre.

I sommer fikk Larvik besøk av statsråd Ida Lindtveit Røse og statssekretær i barne- og familie departementet. Da prioriterte vi å ta henne med til Sammen for Livet i Larvik, og besøket gjorde inntrykk. Kristelig Folkeparti løfter områder der mennesker faller utenfor, og de som trenger hjelp og støtte til et verdig liv.

«Sammen for livet» hjelper innsatte/domfelte som ønsker å komme tilbake i jobb eller utdanning etter modell av det arbeids- og inkluderings bedriften i Fokus i Larvik gjør – at all arbeidspraksis er basert på jobbsøkers ønsker, ferdigheter og forutsetninger. De arbeider alltid for å finne riktig jobb til en motivert person, ikke person til en gitt jobb.

Ved å starte et løp før endt soning, unngår man «glippsonen» og tiden fra den innsatte/domfelteløslates fra kriminalomsorgen til man er i gang med livet – altså jobb, utdanning, bolig, fritidsaktiviteter osv. I denne perioden er den innsatte/domfelte svært sårbar for tilbakefall. Altfor mange begår ny kriminalitet.

Samfunnsøkonomisk er denne modell en vinner – kommunene både sparer og tjener penger på at «Sammen for livet» får innsatte/domfelte raskt i jobb. Personen blir skattebetaler, og sparer det norske samfunnet for store beløp, mot andre alternativer. For den straffedømte er det en motivasjonsfaktor å kunne motta lønn fra en arbeidsgiver i stedet for å motta stønad fra NAV. Det er større sjanse for at den tidligere innsatte/domfelte holder seg borte fra ny kriminalitet når motivasjonen er høy.

I Larvik har de valgt å følge opp den ansatte i tre år, fordi stabilitet og kontinuiteter viktig for å lykkes. Dette mener Kristelig Folkeparti er veldig positivt. Man trenger tiltak av lengre varighet, både for den enkelte tidligere straffedømte, og for den nye arbeidsgiveren. Det blir mange ulike arbeidsgivere totalt sett som stiller opp og viser samfunnsansvar. Hele 95 % av alle de menneskene som var med i prosjektet har fått jobb, viser de siste tallene fra 2019. Det er viktig at både næringslivet og det offentlige bidrar sammen.

Vi må erkjenne at etter soning trenger mange hjelp. Det å få etablert et nytt, sosialt nettverk og bolig er viktig, men det å komme inn i arbeidslivet for dem som er motivert er essensielt for et meningsfylt og godt liv. Ideelle organisasjoner som «Sammen for livet» bør være flere steder i Norge, og de må sikres økonomisk drift. Dette er viktig for enkeltmennesket, og for samfunnet.