Gå til sidens hovedinnhold

Avvik er bra, mer av det

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Skolen er elevens arbeidsplass. De ansatte, DU, er den som ser dem flest timer om dagen, 190 dager i året. Om eleven ikke har det bra på skolen, ikke får til det en ønsker, eller ikke finner seg til rette, så kjennes det i hode og kropp.

Hva som forårsaker det, eller hva eleven selv kan gjøre med det, er noen ganger ikke lett å forstå for den selv, enkelte ganger oppleves det helt umulig. Dette gjelder alle elever, men jeg er litt ekstra opptatt av dem som ikke klarer å nyttiggjøre seg av skolen over en periode, eller kanskje aldri klarer å finne seg helt til rette. Derfor vil jeg si litt om hendelsesrapporter og viktigheten av dem.

Titt og ofte opplever jeg fortvilte lærere, miljøarbeidere og assistenter som uttrykker at de synes det er vanskelig å hjelpe de elevene som har det vanskelig. I skolestruktursaken i 2017 ble det vedtatt et punkt som lød: «For elever som faller utenfor målgruppen for Frøy skole igangsettes det en utredning knyttet opp mot behovet for et tilrettelagt tilbud. Dette skal omfatte elever som ikke klarer å nyttiggjøre seg av undervisningshverdagen i enhetsskolen på kortere eller lengre sikt» Konklusjonen i juni 2018 lød slik: «Det tilrettelegges fleksibelt og tilpasset innenfor dagens skolestruktur for elever som har en krevende skolehverdag faglig og sosialt».

Denne setningen er verdt å merke seg, for det er dette Larvik kommune lover at du skal få i Larvikskolen. De elevene som tidligere fikk et annet undervisningstilbud, forsvant ikke med avdelingene de tidligere fikk tilbud om. Jeg stoler på det jeg hører når det legges fram, at tilbud som ble gitt tidligere ikke lenger er anbefalt. Det jeg derimot ikke er helt sikker på, er om systemet i skolen fanger opp grunnene til at elevene av ulike årsaker sliter på skolen, når de selv ikke klarer å forklare hvorfor. I noen tilfeller ender elever med reaksjonsmønster som ikke gagner dem selv eller de rundt seg. Det være seg sinne, innesluttethet, angst, tristhet, håpløshet som eksempler, og det blir vanskelig å gi dem undervisningen de har krav på, og ikke minst vanskelig for elevene å tilegne seg kunnskapen som forsøkes formidlet. Det bør rapporteres, så det er mulig å se om man burde arbeide annerledes.

Når vi snakker om avvik eller hendelsesrapporter så er det ikke slik at vi har en nullvisjon. Tvert imot. Vi vil ha så mange rapporter at de utfordringene som er der blir synlige, og faktisk kan gjøres noe med. En annen misforståelse er også at en ikke kan melde inn små hendelser som skjer daglig. Skjer det uønskede hendelser daglig, så er det enda større grunn for å rapportere det. Det handler ikke bare om deg som ansatt og ditt arbeidsmiljø, men om elever som ikke får den opplæringen de har krav på, og kanskje av den grunn går glipp av kunnskap de kunne fått, og dermed ikke får tilegnet seg ny kunnskap. Konsekvensen av det kan være avgjørende for elevens fremtidige skolegang og deltakelse i arbeidslivet. Du skal ha tid til å skrive rapporten. Får du ikke satt av tid til dette, så er dette i seg selv et avvik, som bør meldes. At jeg personlig får kjennskap til enkeltsaker er ikke en farbar vei å gå. Jeg ønsker å arbeide for at vi har et system som fanger opp uønskede hendelser og vil jeg gjerne ha kunnskap om hva som fungerer slik det skal og hva som kunne vært bedre.

Å ikke få god nok opplæring eller tid til å skrive hendelsesrapporter, går ikke bare utover deg som ansatt, eleven og dens fremtid, men det går også ut over tilliten til skolesystemet. Alle elever har rett på tilpasset opplæring. Hvis det er slik at vi ikke får dette til, så må vi vite noe om hvorfor. Derfor må du si ifra, hver gang.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.