En stasjonsplassering i Kongegata med de konsekvensene det innebærer mener jeg verken er pest eller kolera – det er en gigantisk gavepakke!

GAVEPAKKE: En stasjonsplassering i Kongegata med de konsekvensene det innebærer mener jeg hverken er pest eller kolera – det er en gigantisk gavepakke! skriver Jan Reime Kristiansen.

GAVEPAKKE: En stasjonsplassering i Kongegata med de konsekvensene det innebærer mener jeg hverken er pest eller kolera – det er en gigantisk gavepakke! skriver Jan Reime Kristiansen. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerJeg har arbeidet som prosjektleder for å utvikle og bygge parker og plasser i Oslo sentrum i 30 år. I 20 av disse åra har jeg bodd i Stavern og pendlet til Oslo kombinert med hjemmekontor. Vanligvis brukte jeg buss-tog til og fra jobb, svært sjelden bil. For min del har pålitelige og gode kollektive transportløsninger vært langt viktigere enn tilgangen på parkeringsplasser. Jeg tror bedre, raskere og mer pålitelige transportløsninger vil være avgjørende for mange i et mer fleksibelt arbeidsliv.

Alle bieffektene stasjonsplasseringen gir må også være i fokus, spesielt den voldsomme næringsutviklingen som erfaringsmessig følger med moderne stasjoner. Erfaringene fra eget arbeidsliv er imidlertid mer avgjørende for min holdning til ny stasjon.

Det første «ordentlige» prosjektet jeg fikk som prosjektleder, var å bygge en ny Eidsvolls plass foran Stortinget da det skulle bygges ny Stortingsgarasje i 1987. Oslo bystyre var da møkk lei av graving i Oslos gater og plasser, og forlangte at Eidsvolls plass skulle stå klar 17 mai 1987, med byggestart høsten 1986. En anleggstid på rundt et halvt år altså.

Dette ble løst ved å spunte rundt helle byggeplassen der garasjeveggene skulle være, grave vekk toppen av plassen og så støpe et lokk over det som skulle bli Stortingsgarasjen. Dermed kunne hovedentreprenøren starte utgraving av byggeplassen under betonglokket, samtidig som jeg fikk en entreprenør til å bygge den nye plassen oppå det samme betonglokket. Vi valgte å kun «rydde opp» i et salig visuelt kaos på plassen samt stramme den litt opp og gi den en mer høyverdig materialbruk. Og til manges forbløffelse kunne vi levere en fiks ferdig og grønn Eidsvolls plass tilbake til byen 17 mai. Morsom jobb!

Det samme prinsippet har LPO arkitekter foreslått for «Domus-kvartalet» som må graves opp ved stasjonsplassering i Kongegata. Det er en super løsning. Ikke bare blir vi kvitt et temmelig trist kvartal, men vi kan få en ny park – et flott nytt byrom fordi det ikke er mulig å bygge bybebyggelse over jernbanetunnelen. Siden det er Bane NOR som er årsaken til at kvartalet må rives, er det vel ikke annet enn rimelig at de da bekoster opparbeidelsen av parken, på samme vis som Stortinget bekostet den nye Eidsvolls plass. Dersom man velger lokk-løsningen, kan man i prinsippet rive og bygge parken lenge før jernbanearbeidet starter.

LPO arkitekter foreslår også å rive «Glassmester Odberg-kvartalet» og flytte torget dit, og bygge nytt rådhus der det i dag er torg. Dette er også en super løsning. Larvik kommune trenger et rådhus. Det er pinlig å se reportasjer fra kommunens viktigste møter som holdes i ymse gymsaler rundt i kommunen. Den som har vært i Oslo rådhus vet hva en verdig bystyresal er. Ja, selv lille Stavern kommune hadde en bystyresal som var langt mer verdig enn det man har i Larvik kommune i dag.

Jeg var også prosjektleder for å bygge skøytebanen i Spikersuppa på Eidsvolls plass i til OL i 1994. Dette var også et spennende prosjekt, for det fantes ikke noe lignende i Europa på den tiden. Rockefeller center i New York var forbildet, sammen med en mengde japanske «bybaner». Jeg fikk sju uker på prosjektet inkl. juleferie, en skikkelig utfordring siden vi ikke helt visste hva vi skulle bygge.

Etter et par år med midlertidig bane, valgte vi å bygge en permanent skøytebane med innstøpte kjølerør i bassengbunnen. Jeg vil tro Larvik kommune nå har erfart at skøytebanen på Torget er relativt dyr å drifte, og at behovet for et fast baneanlegg har meldt seg. Dette kan veldig lett innpasses i et nytt torg, eller kanskje heller en ny Rådhusplass dersom rådhuset kan bygges. En ny plass med et innbydende vannbasseng om sommeren, og en livlig skøytebane om vinteren. Skøytebanen kan bygges som en diger varmepumpe levere masse varme til nybygget rådhus eller andre bygg i nærheten, og luftkjøling om sommeren om noen har behov for det.

Det er ingen katastrofe å flytte torget. Dagens torg fungerer ikke veldig bra – det er et vanskelig forhold mellom deler av torget og bebyggelsen rundt pga. høydeforskjellene. En ny plass vil kunne få bebyggelse rundt som i mye større grad henvender seg til plassen og inviterer til sosialt liv.

Igjen er det Bane NOR som er årsak til at et kvartal må rives, og at man ikke kan bygge noen ny bybebyggelse over. Da er det også rimelig at Bane NOR tar kostnaden med det nye torget/ Rådhusplassen. Dette kvartalet kan akkurat som Domuskvartalet bygges på lokk, og man står foreløpig ganske fritt til å velge byggetid.

For begge prosjektene gjelder det å bruke tida framover godt. Dersom man velger Kongegata, bør det komme i gang et arbeid for utforming av disse nye byrommene. Dette bør resultere i to-tre arkitektkonkurranser. Vi kan dermed få to flotte nye byrom som et resultat av stasjon i Kongegata, og miste et som ikke fungerer særlig bra. I tillegg får vi et nytt byrom der stasjonen kommer i Kongegata. Og det bør ikke koste Larvik kommune en eneste krone.

Absolutt alt som Indre havn-tilhengere kan ønske seg bygget i Indre havn, og i tillegg arealet der jernbanetraseen er foreslått, kan bygges i Indre havn ved valg av stasjon i Kongegata. Da går det også an å bygge mye mindre i Indre havn, fordi det ikke er noen jernbane som skal støydempes med høy bebyggelse rundt.

Med såpass lang forberedelsestid, burde det være mulig å fordele anleggsvirksomheten slik at beboere og næringsvirksomhet belastes minst mulig, og at ikke alt skjer samtidig. Rundt anleggsområdene kan det settes opp tette vegger, og anleggstransporten kan kanskje tas fra tunnel og ikke gjennom sentrumsgatene. Da blir det mindre belastning på de virksomheter og boliger som ligger inntil anleggsområdene, og man kan fordele belastningen bedre over tid.

Alt er selvsagt ikke bare fryd og gammen. Det er flere flotte bygg som vil forsvinne. For meg er spesielt Felumbgården noe jeg håper man gjør maksimalt for å bevare.

For dem det gjelder, kan det være en katastrofe at hjemmet må rives. De som blir berørt, må vi forvente får gode erstatninger fra Bane NOR. De vil nå komme i en situasjon der det kan bli mulig å bygge nye bygg som beholder kvalitetene ved å bo i bl.a. Bøkelia, men samtidig få en bolig med moderne kvaliteter. Bruker man tida framover godt, kan disse nye boligene bli til berikelse for både beboere og byen.

En stasjonsplassering i Kongegata med de konsekvensene det innebærer mener jeg verken er pest eller kolera – det er en gigantisk gavepakke! Bane NOR gir nå Larvik kommune en enestående sjanse til å skape et svært interessant sentrum med flere flotte nye byrom. All erfaring tilsier at disse byrommene vil medføre mange nye investeringer i områdene rundt. Det er opp til Larvik kommune å gripe denne anledningen.

Artikkeltags