For de fleste er bankene digitale, og de fleste kundene har sjelden behov for å oppsøke lokalbanken fysisk. Derfor har man heller ikke vært så opptatt av at filialene er blitt færre og tilgjengeligheten ikke lenger er like god.
Men på landsbasis viser undersøkelser at det er rundt 200.000 som fortsatt bruker brev- og telegiro eller betaler regninger og gjør uttak over banken der de bor.
Og det er disse kundene DNB ønsker å ta mer på alvor.
– De siste årene har banken hatt mange tilfredshetsundersøkelser som har vist oss at de fleste er godt fornøyd med digitaliserte banktjenester. Men paradoksalt nok har vi gjennomført disse undersøkelsene via nett eller mobil. Dermed har vi ikke fått tilstrekkelig informasjon om alle dem som av ulike grunner ikke forholder seg til banken på digitale plattformer, sier assisterende banksjef i DNB i Larvik, Marit Kaupang Klewe.
Nå er denne eiendommen solgt: – Positivt for byen
Som andre banker har DNB hatt troen på at alle kunder kunne bli digitale. Nå innser de imidlertid at de kan ha vendt noen ryggen.
– Og derfor ønsker vi nå å være tydelig på at hverdagsøkonomien gjerne kan forbli ikkedigital. Det er ingen hemmelighet at DNB har løpt fort. Vi har effektivisert, digitalisert og gjort mange grep som svarer til de forventningene og bruksmønstrene som de aller fleste kundene våre har. Men det at vi har løpt fort, har også gjort at noen har blitt stående igjen. Det er nemlig ikke alle kundene våre som har tatt del i den digitaliseringen vi er en av pådriverne for. Mange av kundene våre er ikke digitale. De har aldri vært digitale, og selv om vi iherdig har forsøkt med nettbankkurs, opplæring og «bruksanvisning for internett», ser vi av tallene våre at de faktisk aldri kommer til å bli digitale, sier Kaupang Klewe.
Eiendomskontor og bank til Stavern
Derfor har DNB satt i gang et prosjekt som skal gi svar på hva denne kundegruppen forventer, hva de mener om banken sin og til slutt se hva vi kan gjøre for at de har muligheten til å gjennomføre banktjenester – også uten nett.
– Mange av kundene har funnet andre løsninger for å håndtere hverdagsøkonomien sin og mange får hjelp av for eksempel familiemedlemmer. Dette syns noen er krevende. Det fører til at andre får total innsikt i deres økonomiske situasjon, hvilket kan oppleves som både nedverdigende og umyndiggjørende. De vil gjerne føle seg selvstendige og håndtere sin egen økonomi. Alle som kommer innom på Sanden får den hjelpen de trenger. Vi skal gjøre mer for at de ikke skal føle frustrasjon og utilgjengelighet. Vi ønsker fremdeles at kundene skal kunne være selvbetjente, men at dette skal være mulig uten bruk av internett eller digitale verktøy.
Nå skal vi sørge for at vi tilrettelegger for selvstendig, ikke-digital håndtering av hverdagsøkonomien. Det gir kundene trygghet og verdighet, sier Kaupang Klewe.
Det haster med å få sikret seg skuta fra 500 kroner-seddelen
DNB deler sine analoge kunder inn i tre grupper:
– De (relativt få) som bruker banktjenester i skranker og Post i butikk.
– De analoge som er selvbetjente ved hjelp av brevgiro, telegiro og kontofon.
– De som har nettbank, men overlater bruken til familiemedlemmer.
Ifølge Aftenposten ble det betalt 1,7 millioner regninger med kontanter i norske banker i 2016. Ytterligere 1,4 millioner fakturaer ble betalt manuelt i skranken, med trekk fra konto. Disse kostet i gjennomsnitt 65 kroner. 8,9 millioner fakturaer ble betalt med brevgiro, til en gjennomsnittpris på en knapp tier. Fem millioner fakturaer ble betalt med telegiro, til rundt to kroner per stykk.
Dette betyr at brev-, telegiro- og skranke-kundene betalte rundt 350 millioner kroner i 2016 – bare for å få betalt regningene sine.