Skattemeldingen for 2017 er ute og nordmenn kan sjekke om de får igjen på skatten, men økonomene advarer om at det er flere feller man kan falle i.
– Den aller største tabben er at du ikke sjekker skattemeldingen i det hele tatt. Da kan du bli ilagt straffeskatt og går glipp av tusenlapper i skattefradrag, sier Elin Reitan, privatøkonom i Nordea, til Nettavisen.
Dyrt
Du har nemlig plikt til å sjekke og innrapportere feil ved Skattemeldingen. Hvis ikke, kan det bli dyrt.
– Hvis du ikke gjør det og tjener på det, kan du bli ilagt straffeavgift av staten, sier Reitan.
Privatøkonom Silje Sandmæl i DNB påpeker det samme. Hun mener mange bare sjekker om de får penger igjen på skatten, og hvis de gjør det, lukker de skattemeldingen igjen.
– Mange blir så fornøyde med at de får igjen på skatten at de ikke bryr seg med å sjekke opplysningene. I verste konsekvens kan det føre til at du får tilleggsskatt. Det er uansett smart å bruke noen minutter til å se om det er enda mer å få, sier hun.
Slurver
En annen tabbe folk gjør er nemlig ikke å ta seg bryet med å finne hvilke andre skattefradrag de kan få i skattemeldingen.
– Det er veldig individuelt hva du kan få igjen, men mange slurver veldig med dette fordi de har skattemeldingsangst, men da kan du gå glipp av tusenvis av kroner, sier Reitan.
Sandmæl sier at spesielt mange unge dropper denne «skattejakten».
– Vi ser at de unge ikke en gang åpner skattemeldingen. Det tror jeg handler om at de ikke har kompetanse på dette og forstår ikke meldingen, sier hun.
Mannen tjener mest
En post som imidlertid gjelder mange er gjeldsrenteposten. Du får igjen 23 prosent av renteutgiftene på boliglånet på skatten, men dette kan du gå glipp hvis en annen person står oppført som hovedlåntaker.
– Mange som har fått baksmell på skatten har glemt å sjekke gjeldsrentene. I våre tall står dessuten mannen som hovedlåntaker på boliglånet i sju av ti tilfeller, så her bør kvinnene følge mer med, sier Sandmæl.
Hun understreker imidlertid at man ikke får mer igjen på skatten ved å fordele rentefradraget på to låntakere, bare at fordelingen blir mer «rettferdig».
– For de fleste blir potten lik uansett hvordan den er fordelt, men hvis man ikke er gift eller har felles økonomi, bør man likevel tenke over dette. Hvis den ene tjener veldig lite, og dermed ikke betaler noe i skatt, kan det også være penger å tjene ved at den som betaler mest skatt er hovedlåntaker, sier Sandmæl.
Tjen på barna
En annen viktig post er den såkalte foreldrefradragsposten. Du kan få inntil 25.000 kroner igjen på skatt for utgifter knyttet til barn nummer én og 15.000 per barn etter det.
– Man kan trekke av for barnevakt eller dagmamma eller hvis man er kjører en omvei til barnehage eller skole, sier Reitan.
Også reisefradraget kan gå i glemmeboken hos mange, ifølge Sandnæl.
– Det er viktig å huske at dette gjelder uansett hvilket transportmiddel du bruker, selv om du sitter på med andre til jobben. Det er avstanden som teller, 64 kilometer tur retur, sier hun.
Både Reitan og Sandmæl anbefaler folk å bruke fradragsveilederen til Skatteetaten.
– Lag en plan
Uavhengig av om du får penger igjen på skatten eller får restskatt, anbefaler Reitan at du lager en plan.
– Får du restskatt, må du spare opp penger til å betale tilbake. Får du skatt igjen, bør du ha en plan for hvordan du skal bruke disse pengene. Dette er ikke gavepakke, men penger du har tilgode fordi du har betalt for mye skatt. Det bør bruke pengene fornuftig, sier hun.