Det fokuseres mye på barn og unge sin situasjon i pandemien, og på hvordan ulike tiltak i samfunnet har berørt de unge i negativ forstand. Mange rapporterer om økte vansker med mer ensomhet, og det er flere som tar kontakt med helsevesenet og andre instanser grunnet psykiske problemer. Nylig fremla en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe ledet av psykolog Peder Kjøs sin rapport om konsekvensene som pandemien har hatt for folks psykiske helse, livskvalitet og rusmiddelbruk. To av forslagene de trakk fram, og som begge retter seg mot kommunen, var disse:

• Styrke fritidstilbud for barn og unge

• Øke tilgjengeligheten av rask psykisk helsehjelp

Barn og unges psykiske helse og deres tilbud var også før pandemien et fokusområde for landets pasient- og brukerombud. Gjennom flere år har vårt kontor fulgt med på rapporter og annen informasjon om at barn og unge i økende grad sliter med psykisk uhelse, og dette gir grunn til bekymring. Det siste året er denne bekymringen forsterket. Barn og unge som hadde det vanskelig før, synes fått en enda vanskeligere situasjon under pandemien.

Ungdata-rapporter viser en økning i omfang av selvrapporterte plager knyttet til psykisk helse fra år til år. Hjelpetelefoner har også i det siste hatt en svært stor økning i henvendelser fra barn og unge, og mange av henvendelsene vurderes å ha høy alvorlighetsgrad. Mange barn og unge forteller om selvmordstanker. Det er en økning i antall henvisninger til barne- og ungdomspsykiatrien, særlig stor økning innen gruppen pasienter med spiseforstyrrelser. Helsesykepleiere, som gir et viktig lavterskeltilbud til barn og unge, har vært omdisponert til å jobbe på teststasjon eller med andre koronarelaterte oppgaver. Med økende erkjennelse av hvilke følger pandemien har for en del barn og unge, er det viktig at helsesykepleierne arbeider med sine kjerneoppgaver.

Rapporten Ung2021, som omfatter studier om aldersgruppen 15–25 år, sier at over halvparten av barn og unge føler seg ensomme, og at tendensen er økende gjennom pandemien. Mange rapporterer at tap av sosialt liv er det verste. «Du føler deg isolert. At du ikke har mening med livet. Du føler deg unormal, og at du ikke passer inn. Du føler at ingen ting gir mening». (Jente 17 år) Ungdom forteller om følelsen av å miste viktige deler av ungdomstiden, og at dette ikke kan tas igjen senere.

Sykehuset i Vestfold har i samarbeid med kommunene og brukerrepresentanter gjennomført et forprosjekt «Barn og unge i risikosonen for å utvikle psykiske problemer». Prosjektrapporten konkluderer med at det er stort potensial for forbedringer i samhandling mellom tjenestene. Den kommer med forslag for modeller for samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Det blir interessant å se om en kan samarbeide tettere og bedre, til fordel for de unge. Vi håper at konklusjonene i rapporten følges opp og at det settes av midler til dette.

Barn og unge lever sine liv i kommunen, med familie, venner, skole og fritidsaktiviteter. I hverdagen oppstår større eller mindre problemer. I noen tilfeller vil bare det å ha noen å snakke med kunne avhjelpe situasjonen. Med økt mestring vil færre vil stå i fare for å utvikle mer alvorlige symptomer på psykisk uhelse. Kommunene må derfor ha gode lavterskeltilbud, de unge må ha kjennskap til disse og de må oppleves som gode og tilgjengelige. Vi har blant annet nylig registrert at for de «gamle» Vestfold-kommunene er det søkt om og tildelt svært ulik kronebeløp for statlige midler øremerket for helsestasjon og skolehelsetjenesten. Vi undres over at både omsøkte og tildelte midler varierer såpass mye.

De fleste psykiske sykdommer utvikler seg i perioden fram mot 25 år. Det kan koste både den enkelte pasient og samfunnet dyrt dersom vi nå ikke tar de unges utfordringer på alvor. Disse problemene er ytterligere synliggjort under pandemien.