Dette kan ungene hjelpe til med hjemme – også toåringen

Til og med de yngste barna kan hjelpe til med oppvasken og andre husarbeidsoppgaver i hjemmet.

Til og med de yngste barna kan hjelpe til med oppvasken og andre husarbeidsoppgaver i hjemmet. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

At barna får være med på å gjøre husarbeidsoppgaver, er helt vesentlig, mener forfatter Sofie Münster. Og det helt nede i toårsalderen.

DEL

Den danske forfatteren Sofie Münster ga i november ut boken «Kærlighed er ikke nok». Boken er oppfølgeren til «Klog er noget man øver sig på». Her beskriver forfatteren hvordan foreldre kan ruste barna til å ha det godt med seg selv, andre barn, og i livet generelt.

Münster er nemlig opptatt av at barn bør møte motstand for å bli bedre rustet til voksenhverdagen, og for å bli gladere barn. 

Barna trenger plikter

På foreldrenettsiden Nordic Parenting skriver Münster at barn fra tre år og oppover bør få plikter hjemme. Her poengteres det at det er viktig at barna får oppgaver som de kan ha ansvar for på fast basis.

– Det er denne formen for faste rutiner som over tid gir barn en grunnleggende ansvarsfølelse, skriver Münster.

Populær tradisjon i Hagadumpen: – Befolkningen setter pris på akedagen 

2-3-åringer

I denne alderen egner det seg best med små oppgaver som barna kan gjøre sammen med en voksen. Med små oppgaver kan barna etterhvert vende seg til at ikke alt blir gjort for dem.

  • Legge skittentøy i skittentøyskurven eller vaskemaskinen
  • Rydde leker
  • Mate familiens kjæledyr
  • Hjelpe til med å dekke på bordet
  • Små kjøkkenoppgaven sammen med en voksen (skylle frukt, tørke av bordet, matlaging)
  • Finne matvarer på handletur i butikken
  • Bære sin egen ryggsekk
  • Henge opp jakken sin og rydde vekk skoene pent
  • Legge klær i klesskapet

Ari Behn tilbake etter en uke : – Larvik og Bølgen er fantastisk 

4-7-åringer

De litt eldre barna tåler mer ansvar, i følge Münster, og kan derfor få oppgaver som de løser på egenhånd.

  • Dekke på og rydde av bordet
  • Fylle og tømme oppvaskmaskinen
  • Rydde rommet sitt
  • Re opp sengen sin
  • Vanne planter, og hjelpe en voksen med hagearbeid
  • Finne matvarer i butikken - gjerne ting som er lett å bære, som for eksempel dopapir, og sette dette på plass hjemme
  • Henge opp klesvask til tørk
  • Pakke sin egen ryggsekk til skolen / barnehagen
  • Bære sin egen ryggsekk til skolen / barnehagen

8-10-åringer

Etter mange år med husarbeid hjemme skal barnet i denne alderen være rustet til å hjelpe til automatisk. Da er det på tide med nye oppgaver og nye ansvarsområder.

  • Rydde rommet sitt
  • Rengjøring, for eksempel å støvsuge
  • Gå tur med hunden
  • Gå ut med søpla
  • Hente posten
  • Hjelpe til med å handle matvarer
  • Rydde vekk matvarer
  • Brette klær og rydde det vekk
  • Hjelpe til med å smøre sin egen matpakke

Siste lesegave til ungdom fra Jørn Lier Horst 

10-år og eldre

Fra tiårsalderen blir det desto viktigere for barna å kjenne at det er bestemte ting de har ansvar for å klare. Münster skriver at det vil variere når barnet er klar til hvilke oppgaver.

  • Ha ansvar for en middag i uken, med handling og matlaging
  • Vaske sine egne klær, henge opp og brette
  • Passe småsøsken
  • Holde styr på sine egne lommepenger
  • Være alene hjemme
  • Ha faste rengjøringsoppgaver
  • Smøre sin egen matpakke
  • Gå tur med hunden
  • Komme seg til skolen, fritidsaktiviter og venner på egenhånd
  • Sette av tid til lekser og skoleoppgaver
  • Rydde rommet sitt
  • Dekke på og rydde av bordet
  • Sette på sin egen vekkerklokke og stå opp selv
  • Fylle og tømme oppvaskmaskinen
  • Pusse tennene
  • Rydde i huset

Trenger vi dette?

Line Melvold og Lene Chatrin Hansen i Styd kommunikasjon mener lister av typen Münster har laget i boken er å begynne i feil ende.

– Slike lister er unødvendige. Det er helt feil at naturlige bidrag i familien skal bli sett på som plikter. Vi vil si at helt fra barnet kommer inn i en familie vil det være naturlig at det bidrar og at det er en del av det å være menneske og det å vokse opp og inn i en familie. Å ta vare på seg selv og ha et ønske om å bidra i et fellesskap bør ikke ses på som en plikt, men som en menneskerett. Alle har behov for å føle seg selvstendige og ha mulighet til å bidra aktivt inn i et demokratisk samfunn.

Line Melvold er høyskolelektor, utdannet førskolelærer og har skrevet masteroppgave om voksnes profesjonalitet i relasjoner til barn. Lene Chatrin Hansen er barnehagelærer og forfatter og har sitt spesialområde knyttet til omsorgssvikt, vold og overgrep. De starter nå et forskningsprosjekt om hva som er psykisk helsefremmende for barn.

– Det er kanskje et tegn i tiden at det blir laget slike lister, men nå må vi tenke litt over hva vi holder på med. Det kan være enkelt å tenke «quick fix-løsninger» istedenfor å gå i dybden og diskutere de helt grunnleggende menneskelige behovene. Ved å bidra blir vi viktige. Vi ønsker mer av at de ytre strukturene i en familie skal skape indre normer for hvilket menneske man ønsker å være. Det handler i stor grad om å ha tillit til barna. Det er selvfølgelig at man skal bidra i sitt eget liv.

– Hvis vi ser på alternativet, så er jo det at barn ikke skal gjøre noe i sitt eget liv. Selvfølgelig skal barn hjelpe til med å dekke på bordet og så videre. Vi er jo en del av et fellesskap i familien, sier de.

Artikkeltags