Spurte norske kvinner om hvorfor de ikke ønsker seg mange barn. Fire årsaker går igjen

FØDSELSTALL: Norske kvinner får stadig færre barn - samtidig som alderen for førstegangsfødende går opp. Hvorfor velger vi bort storfamilien? Foto: Colourbox

FØDSELSTALL: Norske kvinner får stadig færre barn - samtidig som alderen for førstegangsfødende går opp. Hvorfor velger vi bort storfamilien? Foto: Colourbox

Av
DEL

Statsministeren ber nordmenn om å føde flere barn, men ønsker dagens kvinner å bli firebarnsmødre før fylte 40? Nettavisen har spurt to leger, en jordmor og flere titalls norske kvinner.

- Norge trenger flere barn, sa statsminister Erna Solberg (H) i sin nyttårstale, og viste til rekordlave fødselstall med 1,62 barn per kvinne.

Regjeringen setter derfor i gang en utredning for å finne svar på hvorfor norske kvinner velger å få så få barn.

- Det blir spennende å se hva de finner ut av. For selv om Solberg sier vi trenger barn for å overleve økonomisk, så er det ikke mange nordmenn som føler på det. De vi ser får mange barn i dag, er leger og innvandrerkvinner, sier jordmor Siri Von Krogh til Nettavisen.

- Oppdratt til å være selvstendige

Selv synes Von Krogh, som driver nettstedet Altformamma.no, det er vanskelig å fastslå årsaker til at fødselstallene går ned, men hun tror det kan handle om flere ting:


JORDMOR: Siri von Krogh spurte Facebook-følgerne sine om hvorfor de tror kvinner får færre barn i dag enn før.

Foto: Privat


Det har ikke vært verdsatt å være hjemmeværende mor på veldig lenge. Vi er oppdratt til å være selvstendige, kvinner skal ut i arbeidslivet og da er det ikke så rart at det blir færre barn, sier jordmoren, og legger til:

- I tillegg er konsekvensene av å vente lenge med å få barn under-kommuniserte. Fruktbarheten kan gå ned 10 år før man kommer i overgangsalderen, så det er mange flere som trenger assistanse for å bli gravide etter en viss alder.

Færre får mange barn

At leger får flere barn en andre, er ikke bare en antakelse fra jordmor von Krogh. SSB-tall fra 2000, viste at leger som får barn, får flere barn enn andre yrkesgrupper.

Anne Eskild, professor ved Institutt for klinisk medisin og overlege ved Kvinneklinikken, og fødselslege Thorbjørn Brook Steen, er bevis på akkurat det. De har henholdsvis seks og fire barn, og utgjør med det et mindretall i samfunnet.

For mens 20 prosent av norske kvinner fikk fire barn eller flere på 60-tallet, er det kun seks prosent som gjør det samme i dag.

Derfor går også de gjennomsnittlige fødselstallene ned, til tross for at de aller fleste kvinner i Norge faktisk får barn - de får bare ikke så mange som før. Kun rundt 15 prosent av kvinner over 40 år, er barnløse.

LEGER: Anne Eskild, professor ved Institutt for klinisk medisin og overlege ved Kvinneklinikken, og Thorbjørn Brook Steen, fødselslege og forfatter av boken «Nytt liv».

Foto: Privat/Kagge forlag

- Må gjøre alt annet først

Etter mange års arbeid innenfor fødsel- og kvinnehelse, sitter Brook Steen og Eskild på verdifull kunnskap om mulige årsaker til at fødselstallene går ned.

- Foreldrepengeordningen i Norge i dag er på kollisjonskurs med biologien. I tillegg er den i strid med velferdsordningens intensjon, fordi den gir mer til de som allerede har mest, sier Eskild, og utdyper:

- Ordningen er bygd for 50-åringer i godt betalte jobber. Yngre kvinner uten lønnsarbeid blir diskriminert.

Brook Steen, som er forfatter av boka «Nytt liv», tror mange er altfor opptatt av å ha absolutt alt på stell på forhånd, fra rekkehus til fast jobb og god inntekt, noe som gjør at man begynner babylagingen relativt sent. Dermed blir det også vanskelig å få veldig mange barn.

- Boligprisene i storbyene er skyhøye, så for å komme seg inn på boligmarkedet må man ha en godt betalt jobb. Mens det før var vanlig å få barn under studietiden, har vi nå så mye annet vi skal gjøre først: Vi skal studere, begynne å jobbe, reise, finne fast jobb, komme oss inn på boligmarkedet, flytte ut av sentrum til en større bolig - og så kan man kanskje få barn. Dette tar tid.

LES OGSÅ: Høyt gluteninntak under svangerskapet nær dobler sjansen for at barnet utvikler diabetes

Brook Steen har en klar oppfordring til alle som ønsker seg barn, men som venter på at alt er perfekt tilrettelagt:

- Lag barn! Hvis du har et ønske om å bli forelder, så må du også prioritere det. Det er på mange måter lettere å være småbarnsforeldre i slutten av 20-årene enn i slutten av 30-årene, det kan jeg si ut fra egen erfaring. Og rent medisinsk er det ingen tvil om at det er smartere å begynne litt tidlig, fremfor å vente til alt man er langt oppe i 30-årene.

Les også:

Spurte kvinner

Innspillene fra jordmor von Krogh, fødselslege Brook Steen og overlege Eskild er utvilsomt verdifulle i debatten rundt hvorfor fødselstallene går ned.

Men hva sier norske kvinner selv? På oppfordring fra Nettavisen, la von Krogh ut følgende spørsmål på flere av sine Facebook-sider:

«Fødselstallene er rekordlave i Norge i dag, og regjeringen setter nå i gang en utredning for å finne ut hvorfor. Hva tror dere er årsaken til at vi får færre barn?»

Svarene var mange, men det var hovedsakelig fire årsaker som gikk igjen:

1. Økonomi

«Alt er så himla kostbart og satsene øker mer enn lønnsøkning og stønader. Man må gi seg fordi man ikke har råd til flere, ikke fordi man ikke ønsker flere,» skriver en.

Flere uttrykker samme frustrasjon:

«Hvem har råd til flere barn som alle går i barnehagen/skolen med SFO og samtidig jobbe 100%?? Man får knapt sett barna.»

«Har 4 barn, og med to i barnehagen og en på SFO må man ut med 8 tusen i mnd!! Nå snart blir det en til i barnehagen, ser ut som om jeg må ta ut alle sammen!!»

Overlege Eskild forstår problematikken.

- Vi mangler kvinner som får mange barn - og som ønsker å begynne tidlig. I dag straffes man økonomisk for å få barn i ung alder, samtidig som det forventes at man skal jobbe 100 prosent etter permisjonstiden, sier Eskild, og kommer med en klar oppfordring til politikerne:

- Man må likestille det å få barn med lønnsarbeid, og så må man gi like rettigheter til alle når de får barn.

Fødselslege Brook Steen foreslår at politikerne ser på konkrete sosioøkonomiske tiltak, som eksempelvis kan gjøre det lettere å komme inn på boligmarkedet for førstegangskjøpere.

- I tillegg bør ansiennitet på arbeidsplassen løpe også når du er i barselpermisjon, slik at man ikke taper ansiennitet på å være hjemme med babyen, mener Brook Steen.

2. Endringen i permisjonsfordelingen

«At det ikke kan tas hensyn til at kvinner flest ønsker og trenger den tiden med den lille i det første leveåret er meget spesielt. Videre er det nok ikke spesielt fristende for mange å sende en liten på knapt ett år for 8-9 timer lange dager i barnehagen.»

«Endringa i permisjonen! Tenk at de våger å gå ut å oppfordre meg til å føde flere barn når de nettopp har tråkka på oss mødre med den nye fordelinga.»

- Mange nybakte mødre sier til meg at de synes de får for kort tid hjemme. Det anbefales seks måneder med fullamming, og det blir veldig vanskelig å gjennomføre hvis du skal jobbe samtidig, sier jordmor von Krogh.

Fødselslege Brook Steen legger imidlertid til at vi ikke må glemme at vi har en av verdens beste permisjonsordninger:

- I verdenssammenheng er Norges tilbud helt enestående. Vi er på grensen til å være bortskjemte.

3. Tidsklemma

«Tidsklemma blir nok grunnen til at jeg sannsynligvis stopper på to barn. (...) Det går ikke opp, og her i huset blir det jeg som velger å jobbe redusert for å få familielivet til å fungere. Helt på tvers av mine egne likestillingsidealer fra da jeg var yngre!»

«Det handler heller om det å kunne følge opp de to barna vi har og å ha overskudd til noe mer enn jobb, levering/henting og enkleste middagsalternativ.»

«At det forventes at man skal være 100% mamma/pappa, med alt det innebærer - samtidig som man skal prestere på jobb.»

Legene kjenner seg igjen i frustrasjonen.

- Det er tilnærmet umulig for de fleste å få mange barn hvis du samtidig skal være i fullt lønnsarbeid. Har du ikke fullt lønnsarbeid vil det gå utover foreldrepenger, pensjonspenger og sykepenger, sier overlege Eskild.

4. Selvrealisering

«Tror det handler litt om selvrealisering og at vi rett og slett begynner «for sent» med familielivet. Tror ikke det handler om penger i det hele tatt. Vi lever og tenker bare annerledes enn vi gjorde for 30-40 år siden.»

«Tidsklemma. Alle skal klare seg selv, og få det til med glans. Da kan det bli ganske tøft til tider.»

«Jeg tror folk må senke krava og ikke væra så innmari opptatt av all selvrealisering.»

- Politikerne har ingen makt til å bestemme at folk skal prioritere barn over jordomseiling, lang utdanning, doktorgrad og det å jobbe frivillig i utlandet i noen måneder. Det er også helt greit om man ønsker å velge disse tingene over å få barn, rett og slett fordi man ikke ønsker å bli forelder, sier fødselslege Brook Steen, og fortsetter:

- Mitt poeng er bare at hvis man ønsker barn, så må man også prioritere det! Det å få barn er også en form for selvrealisering. Det er en realisering av noe du selv har produsert, og det kan være minst like verdifullt som å stikke til Vietnam.


Artikkeltags