Stig Hatlo har i ØP 28.5 mange spørsmål rundt muligheten for at Norge vil motta et uspesifisert antall barn i nød fra Moria leiren i Hellas.

I hans mange spørsmålsstillinger skinner det igjennom hva han personlig mener svaret er, og enkelte kommentarer er dårlig tilslørt diskrimineriende, og har lite med barn å gjøre.

Sjølsagt er det mange barn fra krigssoner som trenger beskyttelse, men det er et dårlig argument for ikke å hjelpe et fåtall.

Å antyde at flyktningene på Levsos ikke er krigsflyktninger, i motsetning til flyktninger i Jordan, tyder på manglende kunnskap om Assads hensynsløste russiske bombing og krigsforbrytelser i det folkerike Nord-Syria. Dette er desperate flyktninger som gjennom årelang terror og frykt for eget og andres liv ikke har sett anna utvei enn å krysse grensa til Tyrkia, og av disse et mindre antall grensa til Hellas.

Forholdene i Moria leiren har lenge vært spesielt kritikkverdige, Hatlo, og det er hovedgrunnen til å gjøre en humanitær innsats nettopp her.

Man kan argumentere til solnedgang at Norges innsats for flyktninger kan være mer effektiv basert på kun økonomiske vurderinger. Felles for disse argumentene er manglende humanisme, og redselen for et såkalt "muslimsk Norge".

Alle flyktninger fra krigssoner er i en mer eller mindre desperat situasjon, og det er umoralsk å sette flyktningeskjebner opp mot hverandre. Fellesnevneren er at de trenger verdenssamfunnets hjelp.