Hvordan kan man ivareta kvaliteten i helsetjenesten?

Glem stolleken: Organisasjonskartet bør derfor legges til side, for stolleken danner vel ikke noe godt grunnlag for god ledelse og sterke fagmiljøer? skriver Linda Marie Johnsen i BedreLarvik.

Glem stolleken: Organisasjonskartet bør derfor legges til side, for stolleken danner vel ikke noe godt grunnlag for god ledelse og sterke fagmiljøer? skriver Linda Marie Johnsen i BedreLarvik.

Av
DEL

MeningerI Larvik kommune har man som de fleste vet en stor gjeld og tiltak må igangsettes for å spare fremfor å bruke mer. Ansatte oppfordres til å komme med forslag til hvordan man kan spare penger i tiden fremover. En av sektorene det skal spares i er helse – og omsorg, hvor eldrekraften stadig blir kraftigere samtidig som kommunen forsøker å rekruttere sykepleiere til stillinger som sårt trengs. Kan man spare i en sektor som ikke kan sammenliknes med en fabrikk? Hvilke tiltak må til for at man sammen med de økonomiske utfordringene skal kunne opprettholde kvalitet i helsetjenesten i Larvik kommune de neste årene?

Et tiltak har vært omorganisering og ifølge kommunalsjefen i helse og omsorg er omorganisering et tiltak fremover også. Endring må vi tåle og det kan føre mye godt med seg. Professor Jon Iden ved NHH mener derimot at man omorganiserer til ingen nytte. Professoren mener det er bedre å ha fokuset på hvordan tjenestene leveres enn hvordan ansatte er inndelt, dersom virksomheten skal bli mer effektiv, innovere eller gi kunden(her pasienten) en bedre opplevelse. Organisasjonskartet bør derfor legges til side, for stolleken danner vel ikke noe godt grunnlag for god ledelse og sterke fagmiljøer?

Så dersom stolleken avsluttes, hvilke andre tiltak kan bidra til kvalitet i helsetjenesten?

Jeg mener at man må satse på helsefremmende – og forebyggende arbeid. Kommunen har et mye større ansvar når det kommer til å fremme befolkningens helse nå enn før den nye folkehelseloven kom i 2014. Et tiltak i så måte er hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering og det er allerede under implementering blant ansatte i hjemmetjenesten i Larvik kommune.

Larvik kommune er blant 230 norske kommuner som har startet med hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering. Hverdagsmestring er tankesettet bak hverdagsrehabilitering. Det innebærer at pasienten skal bruke de ressursene vedkommende har fra før. Helsepersonell skal for eksempel ikke ta på kompresjonsstrømper, dersom pasienten klarer det selv. Helsepersonell skal ikke hente posten, fordi mor er 90 år, klar, orientert, sevlstelt og oppegående. Hverdagsmestring innebærer fokus på å hjelpe mennesker til selvhjelp. Slik unngår man å bli passifisert og kan også bo lenger hjemme. Helsepersonell er slik gjennom et paradigmeskifte i forhold til å gå fra: «Hva trenger du hjelp til?» over mot: «Hva klarer du selv? Det du ikke klarer, kan jeg bistå med». Det er nødvendig helsehjelp.

Hverdagsrehabiliteringsteamet er aktuelt dersom for eksempel pasienten behøver bistand etter et lårhalsbrudd med påfølgende funksjonstap. Hverdagsrehabiliteringsteamet består av fysioterapeut, ergoterapeut og hjemmetjenesten. Sammen bistår teamet pasienten med å nå pasientens egne mål. Spørsmålet hva er viktig for deg er sentralt. Hverdagsrehabilitering kan føre til at pasienten videre får riktig bistand(nødvendig helsehjelp) fra hjemmetjenesten eller at pasienten ikke trenger hjemmebasert omsorg fra det offentlige.

Et annet tiltak innenfor helsefremmende – og forebyggende arbeid kan være å danne aktivitets – og/eller treningsgrupper. I Åsgardstrand har en fastlege laget en treningsgruppe med pasientene sine. Han har slik redusert bruken av medisinsk behandling av sine pasienter. Kanskje flere fastleger og/eller annet helsepersonell kunne startet med noe slikt?

Et tiltak som ble gjennomført i hjemmetjenesten sommeren 2018, var at man badet med de pasientene som ønsket det. Det snakkes fortsatt om dette og man håper det også kan bli en mulighet i 2019. Trivsel, mestring, opplevelse av mening og livskvalitet er stikkord som har betydning for en bedre helse og selv om man ikke har tall for hva denne badingen innebar for pasientene som var med, så kan det hende det førte til unngåelse av medisinbruk, utvikling av sykdom eller reinnleggelser?

Det finnes utallige tiltak innenfor helsefremmende – og forebyggende arbeid og kommunen er allerede godt i gang på det feltet. Resultatet sees ikke umiddelbart, men kan bidra til å både øke livskvaliteten til den enkelte innbygger og på sikt være økonomisk lønnsomt. Ved omorganiseringer ser man heller ikke resultatet med engang. Dersom det må til, mener jeg at omorganiseringer med korte tidsintervall bør unngås. La heller stol-leken utebli, for jeg mener det er enklere å bygge sterke fagmiljøer på toppen av et stabilt arbeidsmiljø. Sterke fagmiljøer gir rom for kreativitet og kan føre til gode løsninger for pasientene. Slike fagmiljøer vil være robuste nok til å kunne bygge oppunder eldrekraften i befolkningen, istedenfor å risikere og bli oversvømt av «eldrebølgen». Et godt fagmiljø vil også danne et bedre grunnlag for rekruttering og heltidsstillinger. Det trengs i et land hvor sykepleiemangelen er for stor og eldrekraften er enda større.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags