Behovet for ishall i Larvik øker

SNART KLAR: Skøytebanen på Torget er nå snart klar til bruk, men foreløpig er det uklart om den kan brukes den nærmeste tiden på grunn av koronareglene.

SNART KLAR: Skøytebanen på Torget er nå snart klar til bruk, men foreløpig er det uklart om den kan brukes den nærmeste tiden på grunn av koronareglene. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Sist lørdag yret det av liv på kunstisen i Larvik sentrum. Endelig kunne skøytene hentes fram for å nyte gleden av denne populære vinteraktiviteten. Endelig fordi vi måtte vente helt fram til 9. januar før skøytene var i bruk her i Larvik.

Årsakene til så sen sesongstart skyldes dels det varme klimaet vi har fått og dels at Larvik ikke har en kunstishall. Tidligere hadde vi skøytegåing på innsjøer i distriktet ofte allerede fra november av. Og i noen år hadde vi kunstisen på Fram, men som nå er nedlagt. I dag har kommunen vår ikke noe utover dette sårbare tilbudet på torget. Sårbart, fordi vi allerede er halvveis i sesongen før isen kunne brukes.

Med en ishall som er beskyttet mot regn og varme vinder starter som regel sesongen i månedsskiftet august/september og varer fram til ut april. Med tak over skjermes isen for tap av kulde (dvs. varmeenergi) og slik reduserer man driftskostnadene betydelig. Dermed kan man tilby kunstis tilnærmet hele skoleåret.

Dette ser vi i praksis der man har slike haller. I Sandefjord og Tønsberg, som har samme klima som Larvik, er for eksempel sesongen så lang. Der starter skøyteaktivitetene klokka 07:00 om morgenen og varer til 23 om kvelden. Hver dag hele uka. Hallene er med andre ord helt sprengt.

Grunnen er først og fremst at kunstisen benyttes av mange ulike idrettsgrener og grupper. Ikke bare ishockey, selv om selve banen er designet for denne idrettsgrenen. Hallen benyttes av barnehager, skoler og alle innbyggere på egnede tidsrom for dem. Men også andre idrettsgrener som kunstløp, kjelkehockey (handikappede) og hurtigløp kortbane benytter slike baner. Selvsagt må vi også ta med kvinne-ishockey, en av Norges raskest voksende idretter.

En annen grunn til at ishallen i Sandefjord er sprengt er tilstrømningen de har fra Larvik. Der hevder noen at det rett og slett går ut over tilbudet til deres egen befolkning. Både hockeyklubben og kunstløp-foreningen i Sandefjord har aktive medlemmer fra Larvik, samtidig som mange vanlige publikummere benytter ishallen I Bugården. I tillegg reiser også mange fra Larvik til ishallen i Skien.

Vi tror det er en god idé for Larvik å bygge en slik ishall. Ikke bare for oss ishockey-entusiaster, men for hele Larvik-samfunnet. Befolkningen har behov for et mer variert tilbud vinterstid enn det vi har å tilby nå. Mye dårlig vær og mørketid leder til enda mere stillesitting. En ishall gir muligheter for økt fysisk aktivitet som bidrar til en bedre folkehelse. Ikke minst er for de unge som myndighetene nå mener trenger det mer enn noen gang.

En ishall kan også fungere positivt i et byutviklingsperspektiv. Både med en beliggenhet som styrker eksisterende planer om ønsket retning for byens videre vekst. Samtidig som den øker Larviks bosteds-attraktivitet og generelle omdømme.

Korona-perioden vil heldigvis etter hvert gå over. Vi mener tiden er moden for konkrete og offensive tiltak som vil styrke byen og kommunen vi bor i og er så glad i. En kunstishall kan være akkurat det Larvik trenger. Med den på plass vil larviksfolk kunne starte skøytegåing allerede tidlig på høsten. Og ikke måtte vente helt til 9. januar.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken