Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Når Fram-ledelsen «sparker» treneren, er det for å dekke over sin egen dårlige jobb?
Tirsdag ble trener Roger Iversen fredet av Fram. I store internasjonale ligaer er det ofte noe av det verste som kan skje for en trener, for det betyr egentlig at det sterkt vurderes å kvitte seg med ham heller henne.
Allerede onsdag kveld var Iversen ferdig, og torsdag sitter den hardbarkede kjernen av Fram-fans og skjønner ingenting.
I fjor trykket de Roger Iversen til sitt bryst etter opprykksjakt helt til sluttfasen, og en historisk kvartfinalen i cupen. Den tidligere Halsen-treneren var en kjempesuksess, og løftet et Fram-lag med mange gode spillere. Nå mener altså klubbledelsen at han er feil mann for klubben, men hvor mye dårligere blir egentlig en trener på under ett år?
Over flere år vokste det fram en teori, og en praksis, om at mye løser seg hvis treneren får sparken. I 2006 måtte ni av 14 trenere i den norske eliteserien gå. Få norske trenere har vel vært forsøkt som redningsmann, som Tom Nordlie.
Noen ganger lyktes nettopp det, andre ganger ikke.
Så vokste det fram en annen kultur i norsk fotball, der det i 2017 bare var en trener som fikk sparken. Ønsket om kontinuitet og ikke minst dårlig klubbøkonomi lå bak.
En fotballtrener lever alltid på nåde- og det er resultatene som til syvende og sist er avgjørende, men her mener jeg at Fram tar feil.
Ja, Fram har hatt en grusom sesong og har bare tatt to poeng. Allerede etter første serierunde varslet jeg at det ikke kom til å bli noe opprykkspulje for laget, men at en plass på nedre halvdel av tabell var mest sannsynlig.
Beklager Fram – det kan fort bli nedrykkspulje
Ikke en eneste gang i løpet av sesongen har ØP stilt spørsmål om Roger Iversen er riktig trener for Fram eller ment at det er Iversens skyld at poengfangsten har blitt så dårlig.
Sammenlignet med i fjor, er det nemlig spillertroppen som er den store utfordringen. Frams sportslige ledelse må gjerne stå og prate seg røde i ansiktet over at de spiller for spiller er like sterke som i fjor, men alle som har sett Fram-kamper i år ser at det ikke stemmer. Feilprosenten i handlingene er mye større. Det fremstår utad som om Fram har færre vinnerskaller.
Kort oppsummert: Fram har en like god trener som i fjor, men en dårligere spillerstall med mindre bredde. Treneren har hatt færre strenger å spille på.
Det siste er det klubben som har det fulle og hele ansvaret for. Kartleggingen av spillere ser fra utsiden ut til å ha vært har vært for dårlig, sikkert i et samarbeid mellom sportslig ledelse, og Iversen selv. Fram har selv sagt at de har økt budsjettet, og at det i år er på et nivå tilsvarende mange av de andre lagene de møter.
Dermed gjenstår det noen spørsmål om det er noe Fram ikke vil fortelle utad, om den jobben Roger Iversen har gjort. Det kan ha vært store interne uenighet på kammerset. Det kan ha vært at Roger Iversen ikke fulgte opp det klubben ønsket. Det kan ha vært at klubben ikke klarte å innfri de ønskene Iversen hadde for å berge plassen.
Uten å vite noen annen grunn enn at Fram ikke er fornøyd med resultatene, og at «noen ganger er det dessverre slik at det blir grus i maskineriet, ting blir fastlåst uten at det er noen ensidig skyld», framstår det å sende Roger Iversen ut porten som merkelig.
For en klubb i sportslig krise, kan det nesten virke som et forsøk fra ledelsen på å dekke over sin egen dårlige jobb, og gi treneren skylda. Tidligere sportslig leder Ørjan Berg Hansen var inne på det da han i en kommentar i ØP for om lag 14 dager siden«ropte ut et varsku– om at jobben klubben har gjort er for dårlig.
Det burde ikke være slik på nivå tre i norsk fotball i 2020, at Roger Iversen får sparken. Fram stoler kanskje på at de kan få samme effekt som de gjorde da Petter Belsvik valgte å slutte i 2018?
Roger Iversen er ferdig i Fram: – En tung beslutning
