Gå til sidens hovedinnhold

Biblioteket – demokratiets hjørnestein

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Botanikk er det verste blomstene vet, sa en dikter en gang. Mener det var Nordahl Grieg. På samme måte kan man kanskje lure på om bibliotek er det verste bøkene vet. I hvert fall hvis en slik demokratibærende institusjon blir et snevert spørsmål om forsikringspenger, følelser og forhastede beslutninger bak lukkede dører. Og ikke et spørsmål om demokratiske vedtak basert på fornuft, framtidsvisjoner, faktabasert dialog og åpne prosesser.

I tiden etter brannslukningen har det vært urovekkende stille om biblioteket. Både om dets funksjon og framtid. Og det til tross for at nettopp den saken for mange er en av de viktigste sakene for Larvik p.t. Men noen klynk har da kommet. Da formannskapet besluttet å behandle saken som en pur forsikringssak bak lukkede dører, kom heldigvis to personer med kunnskap, erfaringer, etos og vyer på banen og forsøkte å minne om at The times they-are-a-changin’. At gjenreisingen av biblioteket er mer enn en forsikringssak, og at det ikke nødvendigvis er en genistrek å kopiere fortiden og lunte «Baklengs inn i framtida» (Anne Labori og Anne Verde, leserbrev i ØP, 26. mars 2020).

De minnet om at et bibliotek i dag ikke er det samme som et bibliotek i 1984. At det den gang prisbelønte bygget allerede fra starten av manglet det siste «bladet». At bygningen har vært både trangbodd, mangelfull og lite funksjonell. Og at «å planlegge bibliotek må forankres i innsikt om samfunnets behov for kunnskap/informasjon og kultur for framtida. Dette krever mot og ikke minst vilje fra våre politikere. Mange byer har, tross dårlig økonomi, satset stort på bibliotek som ledd i en byutvikling.», påpekte de.

Jeg kunne ikke vært mer enig. Men før jeg kommer til mine egne framtidsfabuleringer om bibliotekets hvor, bør en forsøke å svare på bibliotekets hvorfor, hva og hvem, og fundamentere følgende premiss: Vedtak om biblioteket er så livsviktig at det bør fattes etter en god og grundig og demokratisk åpen prosess.

Så hvorfor trenger en kommune med trang økonomi og mange utfordringer et funksjonelt og moderne bibliotek? Jo, fordi biblioteket er en av demokratiets viktigste hjørnesteiner og en kommunes uten sammenligning viktigste kulturhus. Demokratiet hviler på lett tilgjengelig kunnskap, opplysning, åpenhet og dialog, og selvsagt på ytrings-, trykke-, tanke- og trosfrihet mm. Ikke på det labile følelseslivet til en eller annen maktkåt president, som hater kunnskap, fakta og fri presse. Ei heller på velmente ad-hoc-unntakslover og korttenkte hastevedtak bak lukkede dører.

Demokratiet er tregt. Prosessen bak et vedtak er omstendelig. Og skal være det. Høringsinstanser skal gi sitt besyv med i laget, politikere og populas skal få anledning til å diskutere og bli saklig informert, dokumenter skal publiseres og studeres osv. osv. Men når vedtak etter en møysommelig runddans endelig skal fattes av de folkevalgte, må og skal de baseres på fornuft og fakta. Jo da, selvsagt også på økonomi. I bibliotekets tilfelle, fortrinnsvis samfunnsøkonomi. Og enhver kommune som kan besørge denne kunnskapen raskt og uhildet trenger et pulserende, mangfoldig, innbydende, moderne, framtidsrettet og folkelig kunnskapssenter. Punktum!

Når man ser seg rundt i denne vår tid, er det all grunn til å minne om slike selvsagtheter. Siste demokrati-indeks jeg så (fra 2016, gjengitt på Wikipedia) forteller at kun 12,3 % av verdens befolkning lever i fullverdige demokratier. Tendensen viser også at autoritære krefter (med og uten slips og sløyfe og sukret retorikk) er på frammarsj. Ikke bare i land vi ikke liker å sammenligne oss med, men i høyeste grad også i land vi liker å sammenligne oss med.

Et bibliotek er derfor ikke bare et spørsmål om penger. En kommune som ikke har råd til et levende, framtidsrettet og funksjonelt bibliotek, er ikke bare fattig på kultur, historie, hukommelse og identitet, det er fattig på folkestyre og frihet.

Og som de to ovennevnte bibliotekarene påpekte, er det viktig å være klar over at bibliotek i dag selvsagt er langt mer enn bøker og noen hyller med aviser og dvd-er. Biblioteket er ikke minst vår kollektive hukommelse i form av alt av møysommelig katalogiserte, presentable og lett tilgjengelige arkiver og samlinger. Videre er biblioteket en viktig flerkulturell møteplass i en kommune, kanskje den viktigste. Det er et pulserende torg, et agora for unge og gamle, fastboende og tilflyttere av alle kjønn og etnisiteter. En arena for diskusjon, foredrag, utstillinger og kulturarrangementer av enhver art. Men også et bygg som bør romme romslige leseplasser, seminarrom, auditorier, moderne lydanlegg, filmvisningsmuligheter, samt sosiale arenaer som kafé (ute og inne). Kanskje med en bokhandel og andre kulturelle næringsvirksomheter i nærheten.

Dessuten er et bibliotek for absolutt alle. Det er det eneste stedet der man kan mingle og møtes, skaffe seg informasjon og kunnskap, uten at Mammon kommer halsende med pengepisken. Sånn sett er det en likhetsfremmende og fordomsfri kunnskapsinstitusjon.

Hvor bør det så ligge? Her har jeg ingen følelses-fundamentalistiske oppfatninger. Men jeg setter min lit til at det framkommer mange gode ideer og fornuftige forslag underveis i en åpen og demokratisk prosess. Det verste som imidlertid kan skje, er at man lapper sammen den nåværende bygningen uten å ha gått inn på hva og hvorfor, og hvordan biblioteket kan bidra til byutviklingen generelt og generere liv og røre både i og utenfor selve bygningen. Og da må man kanskje tenke mer enn «bare» bibliotek. Kanskje kan et nytt anlegg romme flere kulturfunksjoner og kommunisere med allerede eksisterende bygninger.

Personlig ser jeg for meg et slags vitensenter på området mellom Mesterfjellet og Torstrand skole. Her kan man få til en arkitektonisk spennende løsning der man pusser opp og inkorporerer de to majestetiske i et større kompleks. Som foruten bibliotek, også kan romme kommunens samtlige museer, samt turistinformasjon og kulturadministrasjon, samt trekke til seg for eksempel en bokhandel?

Et nytt vitensenter på nevnte areal vil, foruten å romme ovennevnte mangfold av kulturfunksjoner, også kunne kommunisere med Herregården og aktiviteter der, samt med nye Mesterfjellet skole. Og fengselet. Jo da, innsatte trenger også kultur og kunnskap! Senteret vil videre ligge geografisk nær Tollerodden, Munken og sjøfronten, og med innbydende kafeer både utendørs og innendørs kan dette bli en magnet for både fastboende og tilreisende.

Kanskje får man sågar plass til å gjøre noe skikkelig ut av Heyerdahl og våre øvrige æresborgere, og kanskje kan man ha noen mindre kulturscener der.

Ok, svært og ikke veldig konkret dette. Og sikkert kostbart. Men tanker er gratis, så hvorfor ikke for en gangs skyld tenke stort. Som man gjorde da man bygde Munken i 1921. Med Paul Ansteinssons originalfresker på veggene og datidens største ellipseformede kuppelhvelv av armert betong i Norge. Og 1921 var ikke noe økonomisk jubelår for Larvik kommune.

Dessuten har jo ikke kommunen mangel på bygg. Og noen må det vel la seg gjøre å selge? Samt at man bør kunne avvikle noen leieavtaler man allerede har. Men med Labori og Verde: Please, ikke baklengs inn i framtiden – igjen!

Kommentarer til denne saken