Folk litt oppe i årene kan huske at det vrimlet av sandsvaler over nedre Lågen i stille forsommerkvelder. Det er det slutt på, men kanskje kan den truede arten komme tilbake ved hjelp av sandsvalehotellene i Lågendalen?
– En kan jo håpe. Sandsvalen er en truet art som har gått sterkt tilbake både i Norge og ellers i Europa de siste tiårene og en av årsakene er at hekkeplassene har forsvunnet. Det kan vi kanskje bøte på ved å sette opp sandsvalekasser i nærheten av de hekkeområdene som har blitt borte.
Håper på hekking
Det sier Tor Melseth som sammen med Svein Rynning har satt opp sandsvalekasser både på Lauvmoa og Gjone ved Lågen og ved Farmen. Foreløpig har de ikke registrert hekking på noen av stedene, men håpet er der. Før eller siden vil nok den truede arten ta hotellene i bruk.
– Vi er tålmodige og det ville egentlig vært overraskende om svalene skulle hekket i kassene allerede nå. Det har vært satt opp slike kasser en rekke steder i Norge og i Bergen måtte for eksempel en husvert vente i åtte år før sandsvalene sjekket inn. Nå er det imidlertid full fart der. Det gjelder bare å få det første paret til å slå seg ned i kassene. Da vil ofte flere følge etter, for sandsvalen er en typisk koloniruger, forteller Melseth.
Alvorlig tilbake
Over hele Europa har sandsvalebestanden gått alvorlig tilbake de siste 30-40 årene. Der en før kunne glede seg over denne livlige fuglen, er den nå ikke å se. Nøyaktig hvor mye den har gått tilbake, er imidlertid mer usikkert. Det finnes rett og slett ikke sikre tall. I Larvik gjorde Tor Melseth en skikkelig undersøkelse for tre år siden og resultatet ble nedslående.
– Det finnes ikke mange sandsvalekolonier i Larvik kommune i dag. På Farmen har vi en liten livskraftig koloni, på Hagtvedt er det fem-seks bebodde huller og det samme på østsiden av Lågen ved Bommestad. Det er i grunnen det hele. De gamle klassiske sandsvalekoloniene på Hegdal, ved Nordkvelde og i det gamle sandtaket ved Svaleveien i Byskogen er borte for lenge siden.
Utsatt for rovdyr
Men altså sandsvalehotellene. Slike har vært satt opp mange steder i Europa siden tidlig på 60-tallet med stor suksess og også i Norge har det vært forsøkt. Noe av poenget er at hekkeplassene har forsvunnet på grunn av utrasing og tilgroing av de bratte elvebreddene og dette har også gjort at rovdyr som rev og mink lettere har kommet til. Dermed har man funnet ut at kunstige reirplasser kan være tingen, og ved hjelp av støtte fra forskjellige sponsorer – ekteparet Sørlis legat til bevaring av fugler, Bess Jahres Fond og Treschow Fritzøe – har Melseth og Rynning satt i gang. Kassene på Gjone og Lauvmoa har 66 og 72 hull inn til plastrør fylt med sand, så her skulle alt ligge til rette for solide kolonier. Hvis bare sandsvalene dukker opp, da.
– Men det vet vi jo ikke. Det er ikke mange sandsvaler i larviksdistriktet nå, men nå har de i hvert fall boplasser hvis de skulle dukke opp. Dette har vært vellykket andre steder, så hvorfor ikke langs Lågen som tradisjonelt er gode svalebiotoper.
Savner fuglen
Dermed er det bare å være tålmodig og håpe. Vi som har levd en stund, kan ikke annet enn å savne denne tradisjonelle fuglen med de spesielle bostedene både langs Lågen og på andre steder der den fant loddrette sand- eller leirvegger. En sandsvalekoloni var liksom noe helt spesielt og en gang i tiden var arten en karakterfugl for larviksdistriktet. Den tiden kan komme tilbake bare hotellene blir tatt i bruk. Kanskje vi igjen kan få se sandsvalene jakte insekter over Lågen?