En liten tur rundt i byen: Bjarte Gjone i NAV (til høyre) viser de to nye flyktningene Mohamad og Shahem Deirki Larvik sammen med tolken Tan Sadi Ismael. Foto: Joachim Hellenes

Når Larvik blir hjemme

Hva skjer når flyktningene kommer fra mottak og skal bo i Larvik? Vi blir med de syriske brødrene Mohamad (34) og Shahem (47) Deirki fra Damaskus til det første møtet med NAV.
Publisert

– Velkommen til Larvik, sier Bjarte Gjone. Han er ansatt i NAVs avdeling for flyktninger. Tolken Tan Sadi Ismael oversetter fra norsk til arabisk. Hun forteller at hun er en profesjonell tolk som kun oversetter det som blir sagt, at hun er nøytral og har taushetsplikt.

Det er alvor i rommet. Dette er de to syriske flyktningenes første møte med Larvik-samfunnet som markerer begynnelsen på et nytt liv. I Larvik.

Det er spente flyktninger som har sitt første møte med NAV. Mohamad og Shahem Deiriki fra Damaskus møter sin kontakt i NAV, Bjarte Gjone.

Det er spente flyktninger som har sitt første møte med NAV. Mohamad og Shahem Deiriki fra Damaskus møter sin kontakt i NAV, Bjarte Gjone. Foto:

Begge har en strevsom fluktrute bak seg, begge har bodd i mottak i mange måneder. Shahem i Årdal, Mohamad på Trandum og i Larvik. At de sitter her nå, betyr at de er innvilget opphold i Norge.

– Her skal dere bo sammen med rundt 44.000 andre innbyggere. Og så er jeg alltid nysgjerrig. Hva vet dere om Larvik? spør Bjarte Gjone.

Utdannet innen jordbruk

Shahem vet at Vestfold er et jordbruksfylke som forsyner Norge med matvarer og at Tønsberg er Norges eldste by.

– Jeg er utdannet innen jordbruk, smiler han forsiktig. Så legger han til at han kjenner til den internasjonalt kjente Thor Heyerdahl.

Mohamad har satt seg inn i Norge og Larvik, og sett flere norske filmer.

– Jeg har studert til filmregissør i Hviterussland, sier han.

Begge brødrene har begynt på Norskskolen allerede. De snakker en god del norsk. Men kommunikasjonen skjer via tolk.

Med den arabiske tolken Tan Sadi Ismael til stede forteller Bjarte Gjone de nybosatte flyktningene om deres nye tilværelse i Larvik.

Med den arabiske tolken Tan Sadi Ismael til stede forteller Bjarte Gjone de nybosatte flyktningene om deres nye tilværelse i Larvik.

– Jeg er veldig stolt av Larvik, forteller Bjarte, og henviser til det store fotografiet bak ryggen til de to flyktningene av Bøkeskogen. Bjarte forteller om byens stolthet. At den er verdens nordligste bøkeskog.

Så sier han: Det er en ting dere kan lære med en gang, Norge er et dyrt land å leve i.

– Men det er to ting som er gratis: Naturen og biblioteket.

Om rollen

Bjarte forteller om NAV, sin avdeling og rollen han har overfor dem som flyktninger. Han legger fram Lov om sosiale tjenester og forteller om den norske velferdsmodellen.

– Det er viktig å holde fokus på arbeid. Vi tenker at veien til å være fri og selvstendig er gjennom arbeid, sier Bjarte og legger til:

– For å komme dit må dere lære språket. Så må dere få godkjent utdannelsen deres og eventuelt ta de tilleggene som kreves.

Mohamad og Shahem Deirki fra Syria vet allerede en del om den nye hjembyen sin.

Mohamad og Shahem Deirki fra Syria vet allerede en del om den nye hjembyen sin.

Både Shahem og Mohamad har høy utdanning. Shahem har en master innen agronomi og Mohamad en universitetsutdanning som filmregissør.

Bjarte forklarer at de får det som kalles sosialhjelp de to-tre første månedene i Larvik.

– Mange synes at det er lite, og det er riktig. Loven sier at det kun skal dekke det mest nødvendige for mat, klær og tak over hodet. Støtten som gis er etter kommunens norm for alle som mottar sosialhjelp.

– Men ikke fortvil, denne perioden skal vare så kort som mulig. Når dere skal inn i introduksjonsprogrammet vårt, får dere stønad og dere kan jobbe hvis dere har mulighet til det.

Tolken oversetter til arabisk, og vi kan tenke oss hvordan det er å komme til et helt fremmed land uten å kunne språket. Jeg skjønner ikke ett ord av det hun sier.

På Frivillighetssentralen møter Shahem og Mohamad Deirki Tone M. Anderssen og får høre om tilbud de har for flyktninger i Larvik.

På Frivillighetssentralen møter Shahem og Mohamad Deirki Tone M. Anderssen og får høre om tilbud de har for flyktninger i Larvik. Foto:

– Vet dere hvor pengene dere får nå kommer fra? spør Bjarte.

– Fra kommunens budsjett? spør Shahem.

– Skatt, svarer Mohamad.

Ville vært urettferdig

Ganske riktig. Bjarte forteller at det ikke ville være noen motivasjon til å komme ut i arbeid, hvis de fikk like mye utbetalt i sosial stønad som lønn for arbeid. Dessuten ville det være urettferdig.

– Hva tenker dere? spør han.

– Det er en utmerket tankegang. Hvis vi fikk masse penger uten å jobbe ville vi blitt late. Men arbeid er ikke bare penger. Det er hele livet, sier Mohamad.

Bjarte Gjone pleier å ta med seg de nye flyktningene i Larvik til Bøkkerfjellet for å fortelle om byen. Fra venstre Shahem og Mohamad Deirki, Bjarte Gjone og tolken Tan Sadi Ismael.

Bjarte Gjone pleier å ta med seg de nye flyktningene i Larvik til Bøkkerfjellet for å fortelle om byen. Fra venstre Shahem og Mohamad Deirki, Bjarte Gjone og tolken Tan Sadi Ismael.

– Jeg håper å kunne skaffe en jobb så fort som mulig, sier Shahem inderlig.

– Dere skal få god hjelp og støtte til å bruke utdanningen deres og få lagt et løp for å få jobb, forsikrer Bjarte.

Shahem forteller at han har fått godkjent sin master i agronomi allerede.

– Du hadde foliert papirene dine, nikker Bjarte.

Begge brødrene flyktet vannveien til Hellas, men de dro ikke sammen. Shahem fikk med seg 3–4 kilo med klær og eiendeler, deriblant papirene på utdanning som var folierte med tanke på sjøreisen.

På torget får brødrene Deirki høre om byens egne bergart larvikitt.

På torget får brødrene Deirki høre om byens egne bergart larvikitt.

– Jeg fikk ikke med meg annet enn klærne, sier Mohamad. Men foreldrene deres er igjen i Damaskus, og de har greid å sende hans papirer.

Brødrene får presentert etableringsvedtaket som er fattet før dette møtet. Men de må fylle ut søknadsskjema og signere.

– Så spør vi om dere har formue eller eiendom i Syria. Hvis dere har det, får dere trekk i stønaden deres. Og lovteksten sier faktisk at hvis dere gir falske opplysninger eller unndrar opplysninger, kan det føre til politianmeldelse, forteller Bjarte.

– Jeg hadde en bil i Damaskus, men den solgte jeg for å få råd til å flykte, svarer Shahem på Bjartes spørsmål.

Nybosatte brødre

Nå bor hans kone og sønn på 17 år hos foreldrene i Damaskus.

Bjarte Gjone inviterer de to «nybosatte» brødrene på en tur i byen.

– Vi er opptatt av å lage en tilknytning til byen de skal bo i. Det gjør vi med konkrete historier om Larvik. Målet er jo at flyktningene skal integreres inn i samfunnet vårt, forklarer han på vei ned trappene og mot torget.

– Jeg er glad i Norge, sier Shahem Deirki fornøyd.

– Jeg er glad i Norge, sier Shahem Deirki fornøyd.

«Men du har et valg. Den farefulle veien og forlate alt, eller dø i Syria" Mohamad  Deirki

Den første snøen har kommet til Larvik. Lufta er hustrig. Men Shahem og Mohamad er godt kledd. Bjarte stopper opp ved torget og forteller om larvikitt. Bergarten som bare finnes i vårt distrikt, og som er stor industri.

– FN-bygningen i New York og moskeen til sjeiken av Brunei er begge kledd i larvikitt, sier Bjarte Gjone.

Shahem forteller at han har bodd i Norge fra 2004 til 2006 tidligere. Da bodde han i Kristiansand. Søsteren deres har bodd i Larvik i 18 år.

– Når du må flykte på grunn av krig, er det godt å komme til et sted der du kjenner noen og får støtte, sier Mohamad.

– For å være ærlig anser jeg Norge som mitt andre fedreland. Jeg er glad i landet, nikker Shahem. Han har klatret Galdhøpiggen og løpt halvmaraton med «Stop the war in Syria» på brystet.

Bjarte leder an opp på Bøkkerfjellet. Der peker han på Bøkeskogen i én retning og havet i den andre.

Tur i Bøkeskogen

De får høre om hvor fint det er å gå tur i Bøkeskogen, om Farriskilden som bruker 15–20 år fra Bøkeskogen og ned til Kong Haakons kilde der den blir tappet på flasker.

– Jeg hadde med en ung syrisk gutt hit for en stund siden. Han spurte hvor det vannet går? forteller Bjarte og ser mot horisonten.

– Det går helt til Syria, svarte jeg. Og til Sydpolen og Nordpolen.

I frivillighetssentralen er det lunt og koselig. Vi synker ned i dype stoler og fortsetter praten uten tolken Tan. Shahem snakker godt engelsk, Mohamad litt engelsk og begge kan en del norsk.

– For 2–3 dager siden har militærpolitiet arrestert mange folk mellom 18 og 40 år i Damaskus. Derfor velger mange unge å ikke gå ut av huset. Det kan bety døden.

Mohamad svelger mange ganger. Det er tøft å tenke på dem som er igjen i Syria. Foreldrene er for gamle til å flykte.

– Sønnen min ville flykte sammen med meg, sier Shahem stille.

– Men jeg nektet ham. Jeg tenkte at hvis det skulle gå galt, er det bedre én drukner enn to.

– Så alle vet hvor farefullt det er å flykte sjøveien? spør Bjarte.

– Ja. Men du har et valg. Den farefulle veien og forlate alt, eller dø i Syria.

Det er ti måneder siden Mohamad tok farvel med foreldrene. Antakelig for siste gang. Nå har han lyst til å bruke alt han har opplevd til å lage en dokumentar om flukten fra Syria.

– Jeg ønsker å si at i alle grupper mennesker og nasjonaliteter er det gode og dårlige mennesker. Det er ikke noe unntak blant flyktninger. Jeg vil komme i gang med å jobbe så fort som mulig, uten å miste et minutt.

Rystet over terroren

De er som alle andre rystet over terrorangrepene i Paris.

– Er dere redde for at det skal gå ut over dere som flyktninger her?

– Nei, vi føler oss trygge på at nordmenn forstår at ikke alle muslimer er terrorister. Vi er imot all ekstremisme. Det som skjedde i Paris er først og fremst et angrep på menneskeheten, sier Shahem.

– Vi må snakke sammen og være åpne for å forstå hverandre over landegrensene, legger Mohamad til. Det gjelder oss her i Larvik også.

På under fem år er mer enn 60 prosent av landet deres lagt i ruiner. Det er ikke bare landet og folkene som er drept og bombet, men selve samhørigheten til folket.

– Nå vil vi skape oss nye liv her i Larvik. Kona og sønnen min kommer forhåpentlig hit om noen måneder, forteller Shahem som har fått leilighet i sentrum. Den ligger i et gammelt hus, og han liker gamle ting, som stolen han sitter i på Frivillighetssentralen.

Han synes det er tøft å skulle starte et nytt liv som 47-åring. Å lære norsk, få en jobb og skaffe familien en god tilværelse.

– Men jeg er allsidig. I Syria drev jeg med ferdigplen som jeg kunne produsere på eiendommen til foreldrene mine. Her tror jeg at jeg må satse mer på landskapsdesign, funderer han.

Jobbet hardt

Mohamad er singel og bor på Langestrand, også han i et gammelt hyggelig hus.

– Jeg har jobbet så hardt for å få utdanning og tilegne meg kunnskap innen film. Det er veldig viktig for meg å fortsette med det, sier han og fotograf Joachim Hellenes forteller at han har filmutdanning fra USA. Mohamad vil veldig gjerne komme i kontakt med folk i filmbransjen.

– Min favorittregissør er Lars von Trier, konstaterer han. Og spør:

– Kjenner du til Liv Ullmann? Og Erik Poppe?

Under studiene i Hviterussland laget Mohamad to kortfilmer om døve og stumme mennesker. De ligger igjen i Damaskus. Men kanskje kan foreldrene sende dem?

– Jeg kan lage dokumentar, kortfilm eller drama, sier han engasjert.

– Hva om det blir fred i Syria?

De ser på hverandre.

– Det ville være vanskelig for oss å reise tilbake. Nå er vi helt innstilt på en tilværelse her, sier brødrene Deirki.

Flyktninger i Larvik

Larvik kommune søkte IMDi om å få bosette 40 syriske flyktninger i 2014–2015 i tillegg til de flyktningene kommunen allerede har vedtatt å ta imot. Vi ønsker fortrinnsvis å motta familier ifra Syria.

KST-081/15 Vedtak: 17.06.15

1. Med bakgrunn i dagens flyktningkrise har Larvik kommune kapasitet å øke bosettingskapasiteten med 21 personer i 2015 og 27 personer i 2016.

2. Larvik kommune forventer at et ekstra løft for mottak av flyktninger/asylsøkere vil bli fullfinansiert av staten.

Bosetting 2014: 70

Bosetting 2015: 86

Bosetting 2016: 72

NAV er ansvarlig for at vedtaket iverksettes og at det antall kommunestyret har bestemt blir bosatt. Dette ligger hos NAV, Avdeling flyktning, som koordinerer nødvendige tiltak for at flyktningen skal komme i arbeid eller utdanning og bli inkludert i Larvikssamfunnet. Det er viktig at vi ser flyktningenes ressurser og finner måter å bruke dem på i Norge.

Mottaksgruppa i NAV:

Samarbeider med Boligkontoret og LKE for å skaffe boliger.

Sørger for en god mottakelse- flyktningene skal sees, høres og forstås.

Bygger tilknytning til Larvikssamfunnet

Forvalter Lov om sosiale tjenester i NAV og andre velferdsytelser.

Bosetting av enslig mindreårige er Barne- og ungdomstjenester. De har bosatt 10 personer i 2015.

Flyktninger i Larvik

Asylsøkere kommer til Norge og ber om asyl ved ankomst. I påvente av at UDI behandler søknaden bor de i statlige asylmottak. Hvis de får oppholds- og arbeidstillatelse blir de boende i det statlige mottaket til en kommune er klar til å ta imot dem (bosette dem).

Overføringsflyktninger er flyktninger FN har godkjent og bedt Norge ta imot. Stortinget fastsetter hvor mange overføringsflyktninger som skal bosettes hvert år (kvote). Flyktningene kommer direkte fra utlandet til kommunen.

I Larvik er det etablert et desentralisert statlig mottak med plass til 210 flyktninger.

Saksgang i kommunen: UDI (integrering- og mangfoldsdirektoratet) anmoder kommunene om bosetting av et visst antall flyktninger per år. Anmodningen behandles av kommunestyret som fastsetter hvor mange som skal bosettes i kommunen. I Larvik har politikerne de seneste årene imøtekommet IMDIs anmodning.

I 2013 fattet kommunen et tilleggsvedtak: 1. Larvik kommune har som intensjon å bosette inntil 140 flyktninger i perioden 2014–2016.

2. 50 flyktninger i 2014, herav 5 enslig mindreårige. 90 bosettes i perioden 2015–2016. Andel plasser for enslig mindreårige i denne perioden vil bli vurdert ut fra behov og ledig kapasitet i bofellesskapene.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken