Råd til foreldre

Psykolog Ole-Bjørn Rustad oppfordrer foreldre til å legge til rette for daglig prat om 
skoledagen og å lytte framfor å være kjapt ute med pekefingeren. Foto: Sigrid Ringnes

Psykolog Ole-Bjørn Rustad oppfordrer foreldre til å legge til rette for daglig prat om skoledagen og å lytte framfor å være kjapt ute med pekefingeren. Foto: Sigrid Ringnes

Artikkelen er over 3 år gammel

Foreldre er barnas rollemodeller. Hva kan vi gjøre for å forebygge mobbing? Vi spør psykolog i Larvik kommune, Ole-Bjørn Rustad.

DEL

–En ting som er viktig å snakke med barna våre om, er hva en skal finne seg i og hva som ikke er greit. Hvor går grensa?

Ole-Bjørn Rustad har kontinuerlig kontakt med barn og ungdom i kommunen. Han vet at alle, store og små, har et grunnleggende behov for trygghet og tilhørighet.

– Noen ganger tillater vi mer enn vi bør for å være med i gjengen. Som å være med på å stenge en person ute fordi «lederen» i gjengen, eller den mest populære, vil det slik. Selv om du selv føler ubehag ved å være med på en sånn handling.

Han legger til:

– Barna trenger å lære at følelsene deres er gyldige og forståelige, slik at de blir tryggere på sine egne signaler og lettere kan sette grenser for det som ikke er greit.

– Jeg synes de voksne bør sette seg ned og ta en prat med barna om moral, fortsetter Rustad.

– Hva er rett og hva er galt? Gi dem tydelige eksempler. Hva kan de gjøre hvis noen i klassen ikke har det greit? Kanskje det beste er i si ifra til en voksen. Og da er det viktig at den voksne er nysgjerrig på barnets tanker og refleksjoner, og gjerne tilfører nye nyanser.

– Nettmobbing er et stort problem i dag. Det er viktig å snakke med barn om hva som er greit å dele på sosiale medier.

- Hvem er jeg i forhold til andre

– Bak et tastatur er det enkelt å føle seg såpass fjern fra en person at du kan si for mye, som igjen kan såre den du skriver om. Ting som blir kringkastet på sosiale medier blir så offentlig og dermed stort. Det kan være veldig skadelig. Lær barn å vise respekt for andre mennesker.

– Hvis man er utleverende på sosiale medier, kan det slå tilbake på dem selv. Det er viktig å bevisstgjøre de unge på at en tekst eller et bilde plutselig kan komme helt ut av kontroll.

Ole-Bjørn Rustad er opptatt av at vi foreldre er rollemodeller. Hvis vi bruker mye ironi og sarkasme til daglig, og dermed snakker negativt om andre, tror gjerne barna at det er en grei omgangsform. Barn er ganske store før de forstår ironi. Og de kan selv fortsette med den negative praten om andre.

– Ved inngangen til ungdomstiden er barn opptatt av spørsmålet: Hvem er jeg i forhold til andre? Begynnelsen på tenårene er en periode der barn er usikre på seg selv, de er på søken etter sin egen identitet, også i flokken.

– Unge bruker den informasjonen de får av andre om seg selv til å bygge sitt eget selvbilde. De ser med kikkertsyn på negative tilbakemeldinger. Dersom en person sier at vedkommende er håpløs, da «er jeg sånn».

Ole-Bjørn Rustad foreslår at vi foreldre tenker litt sammen med våre barn rundt årsaker til andres atferd. Og gir eksempler som viser at det kan være i noens interesse å si noe negativt om deg, uten at de egentlig mener det.

– Hva gjør vi som foreldre hvis barna vårt forteller at det har vært vitne til mobbing eller blitt mobbet selv?

– Da er det viktig å gi dem konkrete verktøy. Først og fremst å gi barnet rett i deres følelser, så de tør å si ifra. Lytt, spør konkret hva som skjedde, ikke vær definerende eller dømmende, men undersøkende. Og støtt barnet i deres reaksjoner og følelser. Vær tydelig på hva som er greit.

- Ikke bagatelliser!

Rustad er veldig opptatt av at de voksne må lytte til barna før de setter i gang tiltak for eksempel i samarbeid med skolen. Mange er redde for å bli tatt for å være sladrehank. De kan ønske å være anonyme. Kanskje kan de oppleve å bli utestengt for å si ifra?

– Ta mobbing på alvor. Det skjer dessverre mye og det får negative konsekvenser både for mobberen og den mobbede. Alle har et ansvar, sier han.

Psykologen oppfordrer foreldre til å legge til rette for at familien snakker sammen daglig om hvordan skoledagen har vært. For å vise at vi bryr oss om hverandre. De kan også spørre hvordan de andre i klassen har det, så barna oppmuntres til å sette seg inn i andres perspektiv.

– Prøv å lese barnet ditt. Og vis non-verbalt at du kan tåle svaret han eller hun kommer med. Selv om det er vanskelig.

– Hvordan skal vi reagere hvis vårt barn blir beskyldt for å mobbe?

– Det kan være vanskelig å høre, men du må ta det på alvor, ikke bagatellisere eller motbevise. Men undersøke hva som skjer og hvorfor? Det kan hende at barnet ditt har det vanskelig. Lytt og ikke del ut skyld. Spør heller: Hva om noen hadde gjort det mot deg? Og hør gjerne med andre hva de vet om barnet ditt.

Artikkeltags